I Trøndelag ser det ut til at det er en smal forståelse av entreprenørskap som respondentene mener er rådende i skolen, ikke en bred (pedagogisk entreprenørskap). Samtidig er det entreprenørielle arbeidsformer som har størst nedslagsfelt blant faglærere, noe som er naturlig da en bred tilnærming viser til en generell entreprenøriell metode og ikke det spesifikke verktøyet ungdomsbedrift. Mange faglærere opplever entreprenørskap i skolen som et tilleggsarbeid, særlig gjelder det opplegget med ungdomsbedrift. Respondentene opplever i liten grad at det er etablert praksisfellesskap omkring entreprenørskap i skolen. Det ser og ut til at respondentene fra de videregående skolene i Sør-Trøndelag vurderer lærernes kompetanse i entreprenørskap som noe høyere enn lærerne fra Nord-Trøndelag. Det kan se ut som at selv om lærerne har kompetansen, mangler de andre ressurser. Enkeltlærere synes å være den viktigste aktøren som stimulerer til entreprenørskap, deretter er UE, avdelingsledere og rektorer. Fylkeskommunen fremstilles som en utydelig aktør og strategidokumenter er lite kjent i skolen. Vi finner enkelte forskjeller mellom urbane og rurale skoler, og mellom Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag. Det gjelder blant annet en større satsning på pedagogisk entreprenørskap ved urbane skoler og i Sør-Trøndelag.

Bestill rapport

Entreprenørskap i de videregående skoler i Trøndelag. En kartlegging av forståelser, organisering og samhandling | (rapportnr. 201812)

Ditt navn (obligatorisk)

Din adresse (obligatorisk)

Postnummer og sted (obligatorisk)

Send faktura til postadresse

Faktureringsadresse

Postnummer og sted

E-post (obligatorisk)

Antall

Pris: 200,-

Porto kommer i tillegg i henhold til Postens gjeldende satser.



X