SIDEN ER ET FØRSTE UTKAST

Den vanligste tilnærmingen i forbindelse med arealspørsmål er hvordan hyttebygging påvirker naturen og vern/planlegging for å redusere dette. En annen tilnærming er hvordan ulike tiltak og planer påvirker bruken av fritidsboligene.

Forslag om vern av Breheimen – Mørkridsdalen ble vurdert mht konsekvenser for hytter og andre bygninger. Fangel (2008) fant at konsekvensene av et eventuelt vern består delvis av et strengere restriksjonsnivå på oppføring av nye bygninger og utvidelser av eksisterende bygg. Videre manglende muligheter for hogst (av ved og rydding av skog/kratt) i naturreservat og for rydding av skog for hytter. De forventet høyere restriksjonsnivå på motorferdsel i naturreservat og på bruk av helikopter i Osen. Sentrale avbøtende tiltak er utforming av verneforskrifter som tilpasses dagens praksis og fremtidenes behov for å kunne holde det åpent for skog og kratt rundt hyttene. Eventuelt å endre grenser for verneområdet enkelte steder slik at hytteområder og enkelte støler kommer utenfor verneområdet.

Andersen (2008) sin utredning av konsekvenser av utvidet vern av Langsua –Skaget nasjonalpark omhandler i noen grad konsekvenser i forhold til bruk av hytter og hyttebygging. Utredningens oppsummering når det gjelder virkninger for ulike friluftslivsaktiviteter viser et sammensatt bilde, men et hovedtrekk er at det vil være ingen eller ulike grad av positive virkinger for de ulike aktivitetene. Vedlikehold av hytter og buer kommer klart ut med liten positiv eller middels positiv virkning av de ulike vernealternativene.

Tangeland (2008) skriver at 420 kV Kraftledning Ørskog – Fardal vil ha negative konsekvenser for eiere av fritidsboliger, både de som har utgangspunkt i f.eks. gamle setrer og mer moderne fritidsboliger som ligger nær f.eks. skitrekk.

Tangeland og Aas (2010) fokuserer på hvilke effekter kraftinstallasjoner i naturområder har på turisme, friluftsliv og bruk av fritidsboliger. Dette får økt aktualitet i forbindelse med fokus på fornybar eller CO2 nøytral energi. Forfatterne undersøkte dette i KU for reiseliv og turisme i forbindelse med kraftledningen Sima – Samnanger, men fant også at det var betydelige kunnskapshull for dette temaet. De peker på at særlig effekter av kraftledninger er lite utforsket, men også at stort sett vurderes kraftinstallasjoner som negative landskapselementer. Det inkluderer installasjoner som ofte vurderes som “bærekraftige”. Det er dermed behov for mer kunnskap. Det kan ifølge dem blant annet undersøkes via godt planlagte etterundersøkelser. Det er gjennomført en del KUer i forbindelse med f.eks. vindkraft, men vi har ikke undersøkt i hvilken grad det inkluderer vurderinger I forhold til fritidsboliger.

Vindkraft

Nyheim (2013) undersøkte i masteroppgaven argumentasjon og holdninger til vindkraftplaner i Engerdal. Utgangspunktet var grounded theory. Hun fant at de med positive holdninger til vindkraftplanene i Engerdal hovedsakelig tar utgangspunkt i økte kommunale inntekter og nye utviklingsmuligheter dersom planene realiseres. Et positivt syn på framtidig stedsutvikling og rettferdig kompensasjon til kommunen virker å være de viktigste faktorene for at aktører etablerer disse holdningene. Videre indikerer resultatene at aktører med positive holdninger i liten grad deltar i prosessen, noe som resulterer i en ensidig debatt i lokalsamfunnet.

Potensiell verdiforringelse som følge av en realisering av vindkraftplanene, særlig knyttet til hytter og hyttetomter, er identifisert å være hovedargumentet blant aktører med negative holdninger til vindkraftplanene. Planenes påvirkning på aktørenes stedsidentitet virker å være en svært viktig faktor for utviklingen av disse holdningene. Samtidig etableres mange av de negative holdningene med utgangspunkt i faktorer knyttet til prosessen, heller enn fysiske egenskaper ved vindkraftplanene.

En annen vikling er hvor sårbar hyttenæringa er for framtidige klimaendringer, utslippsreduserende klimapolitikk og samfunnsendringer som følge av dette. Ifølge Solbraa, Aall og Hepsø (2019) er endra snøforhold, endra ferievaner og endra arealpolitikk de mest fremtredende trekk som vil påvirke hyttenæringa i Oppland sin klimasårbarhet i framtida. Forfatterne forslår ett til sju åtte punkter som kan redusere sårbarheten i forhold til hver av disse.

Referansene brukt på denne siden finner du her