Gjennom årene har det blitt gjennomført mange undersøkselser knyttet til enkeltområdet og vi har etter hvert fått god forståelse av fordelinger (areal, avstand) og mekanismer (motiver) og hvem fritidsbeboere er. Formålet med såkalte  «hyttebruksundersøkelser» har ofte vært å dokumentere «hvor mye hyttene betyr for det enkelte lokalsamfunnet», hva fritidsboligbrukerne bruker av penger og tilbud.  Slike undersøkelser er sjelden egnet til å overføre resultater til andre områder. Omfanget av lokalt handelstilbud, tilgjengelighet til dette og aktivitetstilbud er særegent og varierer fra sted til sted. Brukerundersøkelser kan ha lokal verdi for å sikre legitimitet for utvikling av fritidsboliger, men er lite egnet til systematisk å bygge opp kunnskap.

Eksempler på undersøkelser gjort i perioden 2007-2020

Norsk Turistutvikling har gjennomført en del fritidsboligundersøkselser relatert til reiselivet generelt, for eksempel i Gausdal, Lillehammer, Øyer og Ringsaker i 2010, i Midt-Gudbrandsdalen i 2012 og på Skeikampen 2014.

Videre er det mange undersøkelser foretatt av Østlandsforskning, for eksempel en serie på Sjusjøen i 1992, 2004, 2011 og 2017. Det ble også gjort undersøkelser  i Rollag i 2018 og i Sirdal i 2017 på Savalen.

I tillegg finnes andre aktører som har foretatt lokale undersøkelser slik som Fritidsboligundersøkelse Tinn kommune 2020 fra Visit Rukan.

Eiendom Norge og Oppdal har i 2020 sett på hvem som eier fjellhyttene.  Et annet eksempel er Hytteundersøkselsen i Oppdal 2015.

Sjusjøen. Bilde: Nasjonalbiblioteket