På denne siden oppsummerer vi et utvalg rapporter og utredninger som omhandler framvekst av hytte og fritidsboligfenomenet og tilhørende bruk og bruksadferd.  

Det som i dag har utviklet seg til fritidsboligkulturen kan føres tilbake til forskjellige tradisjoner og impulser i samfunnet.

Det er særlig grunn til å fremheve fire «røtter» til dagens utvikling:

  1. Dels er det knyttet til og er en følge av nedskalering av aktiv seterbruk inn mot 1980-tallet og samtidig som tidligere setre etter hvert dannet kjernen i flere tilfeller i det som i dag er fritidsboligfelt. 
  2. Dels var det og en impuls fra velstående borgerskap i større byområder på 1800-tallet som ville nyte landlivet om sommeren.  
  3. Det er også relevant i denne sammenheng å peke på etableringen av Den norske turistforening (DNT) som i utgangspunktet er en bevegelse som har sine røtter i byens borgerskap. DNT, og da i første omgang DNT Oslo var tidlig ute og utviklet et nettverk av DNT-hytter i fjellheimen. DNT har siden hatt stor betydning for den plassen fjellet har som frilutsarena og på den måten bidratt vesentlig til status som også fritidsboliger i fjellet etter hvert har utviklet, selv om forholdet mellom friluftslivspolitikk og fritidsboligpolitikk i økende grad har eksponert sine problematiske sider. 
  4. Men fritidsbyggkulturen har også røtter i funksjonær- og arbeiderkulturen i et industrialisert etterkrigs-Norge. Arbeiderbevegelsen la i etterkrigstiden og fram mot 1980-tallet vekt på at ansatte skal ha tilgang til kysten og fjellets herligheter, og en rekke industribedrifter bygget som en viktig del av sin velferdspolitikk hytter både på fjellet og langs kysten som sto til de ansattes disposisjon. I etterkrigstiden var det også utbredt at arbeidsfolk i byene langs kysten – det være seg arbeidere eller funksjonærer – bygget enkle hytter for bruk om sommeren og i daglig pendleavstand til arbeid i byen. Her tilbragte gjerne kjernefamilien med mor og barn dagene mens far dro på arbeid – dette var tiden for «pappabåtene» langs Oslofjorden. Etter hvert har husholdningsstrukturen endret seg vesentlig, og kvinners deltakelse i arbeidslivet har gjort en slik tilpasning uaktuell. I dag, og med en høgstandard fritidsbolig er det mer relevant å drøfte hvordan fritidsboligen blir en plattform for å drive fjernarbeid, men da for andre grupper enn arbeidstakere som driver oppmøtebaserte arbeidsoperasjoner (som håndverkere, varehandel og mange typer tjenesteyting).

Etter hvert har disse forskjellige linjene i hyttekulturen samlet seg til det vi i dag kan observere som fritidsboligutviklingen, både langs kysten og på fjellet.

Les mer om utviklingen av fritidsboliger i fjellområdene her 

Referansene til teksten på denne siden finner du her