Vi avgrenser oss her til planlegging etter plan- og bygningsloven. Masterplaner for destinasjoner og andre typer planer som ikke direkte er forankret  i plan- og bygningsloven, er ikke inkludert. Slike planer, samt besøks- og forvaltningsplaner er imidlertid tema som bør ses nærmere på. Planlegging i forhold til verneområder er inkludert i temaet bærekraft, dersom fritidsboliger er et relevant tema. Fylkesdelplaner/regionale planer for fjellområder med villrein er også behandlet under bærekraft. 

Kommunale planlegging og involvering av brukere av fritidsboliger

Ifølge Ellingsen, Hanssen og Saglie (2010) er det territorielle prinsippet, som planlegging hviler på, under press gjennom endringer i livsstil, bruk av andre hjem og større grad av mobilitet. Det er klare dilemmaer knyttet til ujevn fordeling av rettigheter og plikter for fritidsbosatte Det er grunn til å tro at disse dilemmaene vil øke ettersom mobiliteten ser ut til stadig å øke. Deres empiriske undersøkelser av kommunale reguleringssaksprosesser gir et bilde av hvordan kommunene møter disse utfordringene. Idealet om lokal deltagelse og medvirkning står sterkt hos både politikere og planadministrasjon. I praksis er det imidlertid slik at medvirkningen begrenser seg til de strengt lovregulerte minimumskravene til formelle høringsrunder, noe som begrenser medvirkningsmulighetene både for fast bosatte og for fritidsbosatte. Vi finner at muligheten til å bli hørt er delvis betinget av kommunenes vilje til å trekke inn fritidsbosatte i utforming av lokal politikk, gjennom møter og andre tilrettelagte arenaer for direkte deltagelse. Men dette skjer bare i begrenset grad. Men det er også klare endringer i retning av at kommune ser på fritidsbosatte som en ressurs som kan trekkes inn i byggingen av lokalsamfunnet. Det er eksempler på stor oppfinnsomhet og kreativitet for å trekke med denne befolkningsgruppen. 

Ausdal (2016) sammenligner i sin mastergradsoppgave hvordan Mandel og Bykle forholde seg til hytteturistene. Hun finner at Bykle har en mer aktiv tilnærming, og ønsker å involvere slike turister enn Mandal. Dette kan skyldes at Bykle i større grad må det og kan ha nytte av det fordi de er relativt små (men rike) sammenlignet med bykommunen Mandal. I Sverige har Back (2020) analysert hvordan hytteeiere som en «invisible population» som varierer over tid, og ofte er større enn den faste bosettingen, påvirker og påvirkes av kommunal planlegging. Han finner en mismatch mellom disse gruppene og hvilken posisjon de har i forhold til beskatning og offentlige tjenester. Han påpeker også at denne gruppen er heterogen utfra mange ulike vinkler. Back har en rekke forslag til policy endringer. 

Berg (2017) tar opp hvordan grunneierforeninger i «sommerhusområder» fungerer og påvirker aktiviteter i slike områder. Knudsen (2017), i den samme boken, tar opp spørsmål om «Offentlig planlægning, livet og foreningslivet». Andre danske arbeider har også et brukerperspektiv mht hvordan ulike typer brukere deltar og påvirker utviklingen i hytte-/sommerhus områder.  

Referansene brukt på denne siden finner du her

SIST OPPDATERT 01.06.21