SIDEN ER ET FØRSTE UTKAST

Det kan være ulike typer økonomiske effekter av fritidsboliger. En kan grovt skille mellom kommunaløkonomiske virkninger, lokaløkonomiske virkninger samt steds- og næringsutvikling.  Sentrale miljøer i forskningen om økonomiske virkninger er Østlandsforskning, Norsk Turistutvikling, Transportøkonomisk Institutt, Høgskolen i Buskerud og Menon.

Økonomiske effekter måles og angis ofte med kronebeløp. Det er sjelden et godt mål isolert. Dels endrer seg verdien av beløpet over tid, og dels sier det lite om sysselsettingseffekter, som ofte er et mål. Det er flere faktorer som er avgjørende:

  • antall fritidsboliger og konsentrasjon:
    • avgjørende kundepotensial for eventuell nyetablering av detaljhandelstilbud eller overskridelse av terskelverdier
    • kunde-/besøkspotensial for aktivitetstilbud/attraksjoner
    • potensial for besøksuavhengige tjenester
  • bredden og konkurranseevnen til det lokale tilbudet:
    • store deler av lokalt konsum er tilbudsdrevet, altså betinget av lokaltilbudet
  • organisering av utbyggingen:
    • omfang og utbyggingstakt vil være avgjørende for i hvilken grad lokale aktører har kompetanse og kapasitet til å konkurrere om anbud
    • valg av ferdighus eller snekkeroppsetting har betydning for hvor store og hva slags underleveranser som potensielt kan komme lokale håndverkere og leverandører til gode – enkelte ferdighus leveres for eksempel «med snekker»
    • valg av total- eller delentreprise har innflytelse på hvem som kan legge inn anbud, og i stor grad den geografiske fordelingen av jobber
    • struktur og størrelse på lokalt næringsliv vil i stor grad avgjøre hva som er mulig å dekke av lokale bedrifter, både type leveranse, lokal kapasitet og pris

Hvilke effekter kan man regne med og når?

En åpenbar og lett synlig effekt er den økte handelen og innkjøp som foretas av fritidsbefolkningens forbruk i fritidsboligkommunen og andre effekter som kommer på kort sikt, det vil si lokaløkonomiske virkninger. Det som søkes oppnådd er imidlertid de mer varige effektene som kan komme på lengre sikt og bidra til gunstig steds- og næringsutvikling lokalt, og som skaper varige sysselsettingsmuligheter. I tillegg har fritidsboligutvikling effekter som kan påvirke kommunens økonomi på forskjellige måter. Disse virkningene kan oppstå både på kort og lang sikt. Hvor store slike effekter eventuelt kan bli vil variere med særlig tre vesentlige forutsetninger, og det er ikke likegyldig hvordan investeringer organiseres, eller i hvilket lokalsamfunn de foretas for hva en kan forvente av lokale effekter.

Lokalisering av fritidsboligen når det gjelder avstand og reisetid til bostedet vil være med på å bestemme hvor ofte fritidsboligen (kan) brukes. Særlig reisetid er viktig for hvor tilgjengelig denne er. Lokaliseringen internt i fritidsboligkommunen er imidlertid vel så viktig for de lokale effektene. Lang avstand til lokalt handelstilbud samt relevante og aktuelle aktivitetstilbud vil bidra til å redusere inntektspotensialet for det lokale næringslivet. Også kommuneøkonomien kan blir påvirket av avstanden mellom kommunesenter og fritidsboligene. Lange avstander vil komplisere og fordyre vann- og avløpstjenester og levering av renovasjonstjenester. Beredskapshensyn, som brann, ambulanse og politi, vil ha ulike forutsetninger for å nå fram avhengig av avstand.

Dersom lokaliseringen i tillegg er preget av spredtbygdhet vil mulighetene for på sikt å etablere tilbud og tjenester spesielt rettet mot dette markedet være mer begrenset enn med tett lokalisering. Det vil da være mer krevende å få til effektiv drift av for eksempel vaktmestertjenester, vedlevering, brøyting, løypekjøring og -vedlikehold, dersom det er lange avstander mellom fritidsboligene.

Hvordan man organiserer utbygging, drift og vedlikehold kan ha betydning for kommuneøkonomien gjennom for eksempel i hvilken grad man tar i bruk utbyggingsavtaler og rekkefølgebestemmelser. Valg av utbyggingstakt, valg av snekkeroppsatt eller ferdighus, valg av hel- eller delentreprise vil i stor grad være bestemmende for i hvilken grad lokalt næringsliv kan bidra i utbygging og utvikling. For eksempel vil store entreprenenører ha sine mer eller mindre faste underleverandører, og som ikke alltid rekrutteres lokalt. En organisering av utbyggingen som tar hensyn til kapasitet i lokalt næringsliv vil kunne gi lokale effekter både på kort og lengre sikt.

Rekreasjon og aktiviteter

Av særlig betydning for steds- og næringsutvikling er hvorvidt man planlegger områdene helhetlig med tanke både på selve fritidsbyggene og arealer avsatt til rekreasjon og aktiviteter. Det kan for eksempel gjøres gjennom grunneierlag, å etablere fellesløsninger for utbygging og arrondering og/eller næringssamarbeid. Der grunneiere selv selger tomter og lokale står for utbygging, vil mesteparten av inntektene fra tomtesalget og fortjenesten for utbyggerne gå til lokale aktører. Ved salg av større arealer til eiendomsutviklere vil en inntekter knyttet til videresalg av tomtene gå til utvikler. For den enkelte grunneier kan det være rasjonelt og lønnsomt å selge samlet, mens det totalt sett for bygda ville være mer lønnsomt å dele opp salget.

Teknisk og infrastrukturell standard, for eksempel helårs vegtilgjengelighet, strøm, innlagt vann og avløp, bredbånd og annen infrastruktur, vil avgjøre fritidsboligens markedsverdi og dermed   kommunens inntektspotensial av eiendomsskatt. Omfanget av bruk av kommunens tekniske og sosiale tjenestetilbud påvirkes også av fritidsboligens standard, altså både tjenester som kan ytes til selvkost og mot betaling (VAR, byggesak, osv.) og rettighetsbaserte tjenester innenfor helse- og sosialsektoren.

Bedre teknisk standard og tilgjengelighet øker bruksfrekvensen og lokal mobilitet (bil) som gir potensial for økt involvering i lokale aktivitets- og handelstilbud, på sikt kanskje også lokalt utviklingsarbeid. I løpet av 2020 har potensialet for å drive lønnsarbeid med basis fra fritidsboliger med god standard bidratt til å øke oppholdstida. Noe av dette har vært mulig da det også skolene har vært digitale i lange perioder.

Hvordan fritidsboligene er lokalisert, hvordan utbygging og drift organiseres og nivå på teknisk og infrastrukturell standard har altså betydning for hva man kan forvente av effekter både på kort og lengre sikt, og på kommunens økonomi. Enkelte av disse feltene er godt dekket i litteraturen, mens andre er mindre utforsket.