Det kan være ulike typer økonomiske effekter av fritidsboliger. En kan grovt skille mellom kommunaløkonomiske virkninger, lokaløkonomiske virkninger samt steds- og næringsutvikling, der sistnevnte er virkninger som kan komme på lang sikt.  Sentrale miljøer i forskningen om økonomiske virkninger er Østlandsforskning, Norsk Turistutvikling, Transportøkonomisk Institutt, Høgskolen i Buskerud og Menon.

Økonomiske effekter måles og angis ofte med kronebeløp. Det er sjelden et godt mål. Dels endrer seg verdien av beløpet over tid, og dels sier det lite om sysselsettingseffekter. Sysselsettingseffektene er jo ofte det som egentlig ønskes oppnådd. Det er flere faktorer som er avgjørende for hvilke, hvor store og i hvilke næringer man kan forvente å registrere økonomiske effekter som følge av fritidsboliger eller fritidsboligutbygging:

Avgjørende er framfor alt

1) Antall fritidsboliger og konsentrasjon:

  • er kundepotensialet stort nokfor eventuell nyetablering av detaljhandelstilbud eller overskridelse av terskelverdier?
  • i hvilken grad utgjør fritidsboligbrukerne et kunde-/besøkspotensialfor eksisterende aktivitetstilbud og attraksjoner (tilpasset gjenbruk)?
  • utgjør de et potensial for besøksuavhengige tjenester, som vaktmestertjenester, vedlikehold, «hytteservice»,tilsyn, mv.

2) Bredden og konkurranseevnen til det lokale tilbudet:

  • store deler av lokalt konsum er tilbudsdrevet, altså betinget av det lokale tilbudet av varer og tjenester
  • struktur og størrelse på lokalt næringslivvil i stor grad avgjøre hva som er mulig å dekke av lokale bedrifter, både når det gjelder type leveranse, lokal kapasitet og pris

3) Organisering av utbyggingen:

  • omfang og utbyggingstaktvil være avgjørende for i hvilken grad lokale aktører har kompetanse og kapasitet til å konkurrere om anbud
  • valg av ferdighus eller snekkeroppsettinghar betydning for hvor store og hva slags underleveranser som potensielt kan komme lokale håndverkere og leverandører til gode – enkelte ferdighus leveres for eksempel «med snekker»
  • valg av total- eller delentreprisehar innflytelse på hvem som kan legge inn anbud, og i stor grad den geografiske fordelingen av jobber

Hvilke effekter kan man regne med og når?

En åpenbar og lett synlig effekt er den økte handelen og innkjøp som foretas av fritidsbefolkningens forbruk i fritidsboligkommunen og andre effekter som kommer på kort sikt, det vil si lokaløkonomiske virkninger. Handel og forbruk i detaljhandelen kan gjerne komme opp i store beløp målt i omsetningskroner, samtidig som verdiskapingen er liten. Et slikt fokus vil derfor i et utviklingsperspektiv ikke uten videre gi betydelige positive effekter. Det som søkes oppnådd er imidlertid de  effektene som kan komme på lengre sikt og bidra til gunstig steds- og næringsutvikling lokalt, og som skaper varige sysselsettingsmuligheter. Hvor store slike effekter eventuelt kan bli vil framfor alt variere med tre vesentlige forutsetninger. Hva en kan forvente av lokale effekter vil variere med lokalisering i mikro og makro,  hvordan investeringer og utbygging organiseres, samt tilbud, teknisk og infrastrukturell standard i lokalsamfunnet der de foretas.

Lokalisering av fritidsboligen når det gjelder avstand og reisetid til bostedet vil være med på å bestemme hvor ofte fritidsboligen (kan) brukes. Særlig reisetid er viktig for hvor tilgjengelig fritidsboligen er. Lokaliseringen internt i fritidsboligkommunen er imidlertid vel så viktig for omfanget av de lokale effektene. Lang avstand til lokalt handelstilbud samt relevante og aktuelle aktivitetstilbud vil bidra til å redusere inntektspotensialet for det lokale næringslivet.

Også kommuneøkonomien kan blir påvirket av avstanden mellom kommunesenter og fritidsboligene. Lange avstander vil komplisere og fordyre vann- og avløpstjenester, levering av renovasjonstjenester og, kanskje etter hvert, helse- og sosialtjenester. Beredskapsetater, som brannvern, ambulanse og politi, vil ha ulike forutsetninger for responstid avhengig av avstand.

Store deler av etterspørselen fra fritidshuseierne er lite ”stedbundet”. Kjøp av dagligvarer kan gjøres ”hvor som helst”, hjemme før avreise, undervegs til hytta eller i nærmeste butikk. Det kan også være at hytteeierne velger å reise et stykke for å handle under oppholdet på hytta, for eksempel til nærmeste by. Det er derfor en utfordring å få eierne til å handle lokalt. For at de skal gjøre det, må tilbudet være konkurransedyktig og ikke minst tilgjengelig. Manglende veitilgjengelighet og lange avstander er til hinder for handelen (Ericsson og Grefsrud, 2006).

Dersom lokaliseringen i tillegg er preget av spredtbygdhet vil mulighetene for på sikt å etablere tilbud og tjenester spesielt rettet mot dette markedet være mer begrenset enn med konsentrert lokalisering i felt eller i tilknytning til fast bebyggelse. Med spredt fritidsbebyggelse vil det være mer krevende å få til lønnsom og effektiv drift av for eksempel vaktmestertjenester, levering av ved eller andre varer, brøyting, løypekjøring og -vedlikehold, dersom det er lange avstander mellom fritidsboligene.

Hvordan man organiserer utbygging, drift og vedlikehold kan ha betydning for flere forhold. For kommuneøkonomien kan for eksempel i hvilken grad man tar i bruk utbyggingsavtaler og rekkefølgebestemmelser ha betydning for framtidige driftskostnader, og forventning om infrastrukturinvesteringer.

For andre økonomiske effekter vil også valg av utbyggingstakt, valg av snekkeroppsatt eller ferdighus, valg av hel- eller delentreprise i stor grad være bestemmende for i hvilken grad lokalt næringsliv kan bidra i utbygging og utvikling. Hva som er den mest fordelaktige organisering er avhengig av den lokale konteksten, og må vurderes i hvert enkelt tilfelle. For eksempel vil store entreprenenører ha sine mer eller mindre faste underleverandører, og som ikke alltid (kan) rekrutteres lokalt i mindre kommuner eller mer perifere områder. En organisering av utbyggingen som tar hensyn til kapasitet i lokalt næringsliv vil kunne gi lokale effekter både på kort og lengre sikt.

Rekreasjon og aktiviteter

Av særlig betydning for steds- og næringsutvikling er hvorvidt areal- og utbyggingsplaner tar hensyn til og planlegger områdene helhetlig. Det gjelder med tanke for både selve fritidsbyggenes plassering og hvordan arealer avsatt til rekreasjon og aktiviteter vil brukes, for eksempel for å minimalisere motorisert transport. Etablering av fellesløsninger for utbygging og arrondering og/eller næringssamarbeid, for eksempel gjennom grunneierlag, kan muliggjøre bedre totalløsninger for et område enn om hver enkelt grunneier planlegger for seg.

Der grunneiere selv selger tomter og lokale står for utbygging, vil mesteparten av inntektene fra tomtesalget og fortjenesten for utbyggerne gå til lokale aktører. Ved salg av større arealer til eiendomsutviklere, vil inntekter knyttet til videresalg av tomtene gå til utvikler. For den enkelte grunneier kan det være rasjonelt og lønnsomt å selge samlet, mens det totalt sett for bygda kunne vært mer lønnsomt om salg og utbygging hadde vært delt opp.

Teknisk og infrastrukturell standard, for eksempel helårs vegtilgjengelighet, strøm, innlagt vann og avløp, bredbånd og annen infrastruktur, vil bidra til å øke fritidsboligens markedsverdi. Markedsverdien har betydning for kommunens inntektspotensial som følger av eiendomsskatt, dersom det er innført. Bruk av kommunens tekniske og sosiale tjenestetilbud, både tjenester som kan ytes mot betaling av selvkost (VAR, byggesak, osv.) og rettighetsbaserte tjenester innenfor helse- og sosialsektoren, påvirkes også av fritidsboligens standard da god teknisk standard bidrar til at fritidsboligen brukes mer.

God standard og infrastruktur gjør det mulig å drive lønnsarbeid med basis i fritidsboligen. Det er et forhold som ofte omtales mer anekdotisk og basert på enkeltobservasjoner, men det er uklart hvor stort omfang dette faktisk har. får skolene ble «digitale» vil jo skoleruta legge begrensninger for mange familier. I løpet av 2020 har potensialet for å ha «hjemmekontor» i fritidsboligen økt og bidratt til å øke oppholdstida. Noe av dette har vært mulig da også skolene har vært digitale i lange perioder.

Ytterligere et forhold som coronapandemien 2020-21 har aksentuert, er i hvilken grad kommuner med mange fritidsboliger faktisk har fulgt opp utbyggingen med dimensjonering av beredskapstiltak, som tar hensyn til at folketallet i mange og lange perioder er langt høyere enn befolkningsstatistikken viser.

Hvordan fritidsboligene er lokalisert, hvordan utbygging og drift organiseres og nivå på teknisk og infrastrukturell standard har altså betydning for hva man kan forvente av effekter både på kort og lengre sikt, og på kommunens økonomi. Selv om omsetningsverdien også er et uttrykk for standard på og tilgjengelighet til fritidsboligen, er det likevel mange eksempler på at ved attraktive lokaliseringer kan selv enheter med svært enkel standard oppnå høye verdier ved omsetning i markedet. I attraktive områder vil derfor prisen bare i begrenset grad utelukkende være et uttrykk for standard på fritidshuset.

Enkelte av disse feltene er godt dekket i litteraturen, mens andre er mindre utforsket.

Sist oppdatert 15.09.21