Denne siden omhandler antall og romlig fordeling av fritidsbygg med vekt på utviklingen siste ti år. I denne gjennomgangen vises antall fritidsbygg, også i de sammenhenger hvor ett fritidsbygg kan ha mer enn en fritidsbolig. 

Per 1.1.2021 var det 440?443 fritidsbygg i Norge. Om vi sammenligner antall fritidsbygg i de ulike fylkene, hadde Innlandet, tett etterfulgt av Viken, flest fritidsbygg.  Av disse har Innlandet 86?284 fritidsbygg (Bygg med flere boenheter regnes som en bygning) på dette tidspunktet. Det tilsvarer om lag 20 prosent av bygningsmassen registrert til fritidsformål. 

Det er flest fritidsbygg i Ringsaker (7271) og Trysil (6853), både i Innlandet og på landsbasis. Nord-Aurdal, Ringebu, Øystre Slidre, Sør-Aurdal, Øyer, Gausdal, Vestre Slidre, Nordre Land, Etnedal, Nord-Fron og Rendalen har per 1.1.2021 alle over 2000 fritidsbygg. I snitt har Innlandets kommuner 1876 fritidsboliger hver, mens snittet for landet er 1237.  

Visualisert på kart

Bildene her viser fire kart. Det første kartet viser antall fritidsboliger fordelt på kommunene. I kart 2 er kommunenes utstrekning fordreid etter antall fritidsbygg, i kart 3 etter fritidsbygg per kvadratkilometer og i kart 4 etter fritidsbygg fordelt på antall boligbygg.

 

Når vi kun ser på variasjon i antall fritidsbygg per kommune kan det visualisere det gjennom bruk av farger, som vist i kart 1 . I kart 2 er den kommuneareal forvrengt etter antall fritidsbygg, hvor kommunene med få fritidsbygg krymper og kommunene med mange fritidsbygg blåses opp. Dette understreker forskjellene i antall ytterligere.  

Kommunenes arealmessige utstrekning varierer, og når kartet forvrenger med utgangspunkt i antall fritidsbygg per kvadratkilometer, endrer bildet endrer seg noe. Fortsatt er Ringsaker på topp, som etterfølges tett av Vestre Slidre. Deretter Etnedal, Nord-Aurdal og Øyer. Øystre Slidre, Lillehammer, Løten, Ringebu og Sør-Aurdal har mellom 3-4 fritidsbygg per km2, og er også markert i brunt og vises som oppblåste kommuner i kart  3. I andre enden av skalaen finner vi Lom , Skjåk, Folldal, Elverum og Dovre med færrest fritidsbygg per kvadratkilometer. 

Hvordan ser så kartet ut om vi ser på fordelingen mellom fritidsbygg og boligbygg (som omfatter både bebodde og ubebodde eneboliger, tomannsboliger, rekkehus, kjedehus og andre småhus, boligblokker og bygninger for bofellesskap)? Som kart 4 viser er det en tydelig overvekt av fritidsbygninger over boligbygg særlig i Valdres-kommunene. Kommunene markert i brunt i dette kartet har minst dobbelt så mange fritidsbygg som ordinære boligbygg, og her finnes Valdres-kommunene Etnedal (2,88), Vestre Slidre (2,17), Øystre Slidre (2,05) og Vang (2,01) sammen med Rendalen (2,00). De oransje kommunene har minst like mange, og inntil dobbelt så mange, fritidsbygg som boligbygg. 15 kommuner har flere fritidsbygg enn ordinære boliger. Ringsaker er, som tidligere omtalt, kommunen med flest fritidsbygg, men har også flest boligbygg av kommunene. Kommunen blir derfor langt mindre synlig i dette kartet med 0,45 fritidsbygg per boligbygg. Dette er også tilfellet for de fleste av kommunene som befinner seg sør for Ringsaker, som nærmest har skrumpet inn til en lysegrønn og mørkegrønn tapp i kartet. Kommunene med færrest fritidsboliger per bolig er Elverum (0,05), Vestre Toten (0,05), Hamar (0,05) og Gjøvik (0,06). 

Tallene bak kartene kan du se her: Tabell antall fritidsboliger per km og per bolig(PDF)

Utviklingen

De siste ti årene (per 1.1.2011-1.1.2021) har antall fritidsbygg i Innlandet fylke økt med om lag ti prosent (elleve prosent om Lunner og Jevnaker som nå er del av Viken, utelates). For landet er gjennomsnittet på nær ni prosent.

Statistikken viser stor variasjon i utviklingen innen fylket. Mens pilen peker oppover i hovedtyngden av kommunene, viser statistikken også en reduksjon i fritidsboliger i enkelte kommuner. Kommunene som har fått flere fritidsbygg i denne perioden har til sammen økt med 9356 fritidsbygg, mens kommunene med nedgang i sum utgjør en reduksjon på 507 fritidsbygg.

Størst prosentvis vekst viser kommunene Øyer (54 %), Hamar (41 %), Åmot (31 %), Gausdal (25 %) og Lillehammer (24 %). Totalt 19 kommuner har hatt en vekst på ti prosent eller mer. Det er ulikt hvor mange fritidsbygg dette utgjør, mens Øyers vekst er på 1191 fritidsbygg, er Hamars 241 bygg. Endringen i antall fritidsbygg i perioden er størst i Øyer (1191 fritidsbygg), Ringsaker (966 fritidsbygg), Trysil (889 fritidsbygg), Ringebu (606 fritidsbygg) og Gausdal (590 fritidsbygg). Disse fem kommunene står samlet for 45 prosent av økningen i antall fritidsbygg.

De siste ti årene har ti kommuner i Innlandet hatt nedgang i antall fritidsbygg. Prosentvis er nedgangen størst i Åsnes (-13) og Rendalen (-10), mens antallet fritidsbygg er redusert mest i Rendalen (-254), Åsnes (-112), Dovre (-48) og Alvdal (-35). Kommunene Elverum, Våler, Folldal, Sør-Odal, Vestre Toten og Kongsvinger har også reduksjon i antall fritidsbygg de siste ti årene (mellom -5 til -14).

Tallene rundt endring i antall fritidsbygg per kommune i Innlandet kan du her se i en tabell (PDF)