Forholdet mellom folkeregistrerte innbyggere og fritidsboligfolk er et aspekt som ofte kommer opp i debatten rundt fritidsboliger. I de fleste lokalsamfunn er fastboende jevnt over positivt innstilt til at det bygges fritidsboliger og at det dermed følger fritidsbeboere med. Enkelte steder, særlig der utviklingen går fort og fritidsbebyggelsen får et stort omfang, oppstår imidlertid konflikter.

En doktorgradsavhandling fra NTNU i 2015 viser til at bygdefolket i distriktskommuner med mange hytter jevnt over er positive til hyttefenomenet i bostedskommunen. Ikke minst gjelder dette lokale aktører som har en direkte økonomisk gevinst av hytteutbyggingen, så som grunneiere og selvstendig næringsdrivende som har hyttefolket som kunder. Samtidig er det også en betydelig gruppe som mener at gevinstene av hyttebyggingen er begrenset, og som også er skeptisk til videre hytteutvikling i bostedskommunenUndersøkelsen gir samtidig en tydelig advarsel til bygdekommuner som planlegger ytterligere utbygging. Selv om mange på bygdene er positive til dagens hyttebefolkning, er det også en betydelig andel som ikke ønsker seg en sterkere satsing på fritidsboliger i sin bostedskommune. Det synes viktig å følge med utviklingen lokalt i forhold til holdningsendringer. Det er også fortsatt en del spørsmål omkring utviklingen av fritidsboliger relatert til (tap av) attraktivitet. Særlig hytteeiere av tradisjonelle hytter synes å miste noe av attraktiviteten av stedet med en økende fritidsbefolkning.

Hyttefolks deltakelse i lokalsamfunn

I flere brukerundersøkelser er det spurt om hytteeiere er villig til å delta i lokalsamfunnet og det å være potensiale for inkludering både i frivillige organisasjoner og næringslivet. En fritidsboligundersøkselse gjort i Sel viser for eksempel til en differensiering av deltakelse, der fritidsboligeiere kan tenke seg å delta på dugnader for skiløyper, stier, som frivillig ved arrangementer i regionen, og i lokale lag og foreninger (utover hyttevelforeninger) i kommunen.

Det krever dog at det er strategier og politisk vilje lokalt for å fasilitere denne typen deltagelse.

Fritidsbeboernes deltakelse som ressurs i lokalsamfunnet er et tema som omtales. Erfaringer viser at når man faktisk deltar, er deltakelsen særlig knyttet til forhold og aktiviteter som kan relateres til deres fritidsaktiviteter eller andre nære forhold. Det er foreløpig mest anekdotisk informasjon om deltakelse.

Inkludering

Med utvikling av mer dominerende fritidsboligområder framtreder også et behov for mer gjensidig kontakt, da det kan bidra til at konfliktskapende tiltak i større grad kan unngås. Behovet for innflytelse fra fritidsboligbefolkningen øker med innføring av eiendomsskatt der man formelt ikke har innflytelse som utenbygds boende. En mer formalisert ordning for utveksling av informasjon om relevante temaer, framfor alt mellom lokale myndigheter og mer formaliserte sammenslutninger av fritidsboligeiere (velforeninger), kan bidra til et bedre samarbeid. Aktuelle temaer kan for eksempel være planarbeid, der det kan være vanskelig for utenbygds å være informert.

Fritidsboligene er mange steder organisert i velforeninger, og de kan være mange (f.eks. over 50 i Ringebu kommune). Derimot er det lite forskning om organiseringen, innflytelse og selvforståelsen av disse enhetene. Det er også lite forskning om hvordan kommunene kan fasilitere økt deltakelse. Prøveprosjekter på inkludering av fritidsfolk (f.eks. Trysil kommune), politisk så vel som næringsmessig og kulturelt, bør være gjenstand for fremtidig forskning.

Sosial bærekraft kan defineres som en prosess for å skape bærekraftige steder som fremmer velvære ved å forstå hva folk trenger. Sosial bærekraft kombinerer utforming fra den fysiske verden med sosial design – infrastruktur som støtter sosialt og kulturelt liv, sosiale fasiliteter og systemer for deltakelse