SIDEN ER ET FØRSTE UTKAST

Det er viktig å vite at det er ikke uvesentlig hvor fritidsbeboernes utlegg til blir brukt lokalt, og enkelt kan det sies at investering er bedre enn konsum, og tjenestekjøp er bedre enn varekjøp. Det er forskjell på verdiskaping og omsetning, og derfor kan det ofte være bedre å bruke sysselsetting som indikator på verdiskapingen. Et enkelt eksempel kan være, at selv om det brukes mange penger i varehandel, blir det meste brukt til vareinnkjøp fra sentrale lagre og det gir lite sysselsettingseffekter lokalt. Ved tjenesteleveranser går en vesentlig del av omsetningen til lønn, som er en viktig del av verdiskapingen. Av størst betydning er hvor mye av omsetningen som ikke lekker ut av området med en gang.

I motsetning til mye annen besøksnæring, skapes sysselsetting i forbindelse med fritidsboliger også uavhengig av hvor mye de brukes. Mens besøksavhengig sysselsetting er direkte knyttet til at fritidsboligbrukerne er fysisk på stedet, kan (store) deler av effektene fra fritidsboliger også være knyttet til sysselsetting som er uavhengig av fysisk tilstedeværelse eller til og med betinget av fravær fra stedet.

Besøksavhengig sysselsetting: Varehandel, servering, aktivitetstilbud, rengjøring, etter hvert kanskje også helsetjenester.

Besøksuavhengig sysselsetting: Bygg- og anlegg, «hytteservice», vaktmestertjenester og leveranser (brøyting, ved, tilsyn, o.l.), vedlikehold, destinasjonsledelse og markedsføring ved destinasjoner osv.

Verdiskaping i perspektiv

Det er viktig å skille økonomisk verdiskaping fra omsetning. Enkelte aktiviteter kan skape stor omsetning målt i kroner, men likevel gi liten verdiskaping lokalt. Typiske eksempler på aktiviteter som skaper stor omsetning uten nødvendigvis å gi nevneverdig verdiskaping er varehandel og drivstoffsalg. Verdiskaping måles som blir igjen av omsetningen til å betale arbeid (sysselsetting), kapital (fortjeneste) og avgifter (skatt). Der mye av utsalgsprisen består av innkjøpspris blir verdiskapingen tilsvarende liten.

Verdiskaping i et bredt perspektiv omhandler (Ellingsen og Lund 2019):

  • Skaping av økonomiske verdier, gjennom bruk av ressurser for produksjon av varer og tjenester der økonomisk gevinst kan måles. Under dette punktet bør en skille mellom – Direkte verdiskaping, knyttet til f.eks. bygging av fritidsboliger, – Indirekte verdiskaping, knyttet til produksjon av andre varer og tjenester, hva vi kan kalle økonomiske ringvirkninger.
  • Verdiskaping av miljøet, gjennom forvaltning av ressursen i tråd med miljøsiktemål. Det dreier seg om vern, pleie og skjøtsel av naturen spesielt i en situasjon hvor naturopplevelser angis å være særs viktig for fritidsboligbefolkningen. Denne type verdiskaping kan i sin tur danne grunnlag for økonomisk verdiskaping.
  • Immateriell verdiskaping som omhandler aktivering av ulike verdier for mennesker; her snakker vi om et verdibegrep som er vanskelig målbart i økonomisk forstand. Det kan for eksempel være en positiv stedsutvikling og levende lokalsamfunn.

Fritidsboligbetinget verdiskaping kan deles i:

  1. et primærmarked som er knyttet til utvikling av selve fritidsboligen,
  2. et ettermarked som er knyttet til oppgradering / utvidelse / vedlikehold av bygningsmassen på den ene siden, og
  3. et ettermarked knyttet til bruksbetinget forbruk på den annen side. I tillegg skaper
  4. re-salg et annenhånds omsetingsmarked (ikke nødvendigvis lokal verdiskaping siden utenbygds eiere selger til andre utenbygds eiere)

Disse 4 markedssegmentene kan i varierende grad være innpasset i den lokale eller regionale økonomien. Deres betydning vil være både avhengig av volum og grad av integrering i økonomien. Segment 1 vil særlig omfatte bygg- og anleggsbransjen, mens ettermarkedet i større grad kan være lokalt fundert. Segment 3 er primært knyttet til lokalt konsum og aktiviteter, og segment 2 gjerne til lokale mindre bedrifter. I hvilket omfang disse markedene har lokal betydning, er avhengig av i hvilken grad næringsstrukuren lokalt har kompetanse, kapasitet og kvalitet til å levere produkter til en akseptabel pris.  Dersom disse stort sett kommer utenfra en kommune og bringer med seg både varer og tjenesteutførere til utbyggingsprosjekter vil verdiskapingen ikke skje i det lokale markedet. Dersom varer eller tjenester eller begge hentes fra lokale aktører, vil verdiskapingen nettopp skje i det lokale markedet. Så finnes det flere mellomvarianter her. Ettermarkedet er knyttet til bruk av fritidsboligene. Hvorvidt denne verdiskapingen skjer i det lokale næringslivet er igjen avhengig av tilstedeværelsen av lokale aktører. For 2 innenfor bygg og anlegg, for 3 varehandel og personrettet tjenesteyting, for 4 typisk eiendomsmeglerbransjen.

Referansene fra denne siden finner du her

Les mer:

Eksempler fra studier gjort på lokaløkonomiske effekter av fritidsboliger finner du her (PDF)