Den nasjonale frekvensrapporten om bruksmønster  fastslår at 25 prosent av norske husstander eier fritidsbolig og ca. 50 prosent kan karakteriseres som fritidsboligbrukere (Ellingsen, 2017). Det er også husholdninger som eier mer enn én fritidsbolig, men omfanget av dette er det lite systematisert kunnskap om. I enkelte kommuner er det imidlertid avdekket at mellom 8-10 prosent og 15-20 prosent av fritidsboligeierne har ytterligere én fritidsbolig i en annen kommune (Ericsson m.fl.2012).

For et hushold som eier en eller flere boliger representerer alle boliger samlet sett et hjem – flerhushjemmet – som konstitueres gjennom mobilitet, husholdningens inntekt, god infrastruktur og disponering av tid. Et hus er et materielt objekt, mens hjem er en institusjon med ulike funksjoner. Husholdets medlemmer er hjemme i fritidsboligen. Når det gjelder eierskap av fritidsboligen eies de langt fleste fritidsboligene – hele 92 prosent – av én husstand alene. Sameie er i stor grad relatert til arv. Nasjonalt er ca. halvparten av fritidsboligeierne over 60 år og representerer hele spekteret av befolkningen når det gjelder utdanning og yrkesbakgrunn. Veldig få utlendinger eier fritidsbolig i fjellområder I Norge.

I Innlandet fylke kommer de fleste hytteeiere fra det sentrale Østlandsområdet med unntak av Bjorli som tiltrekker seg folk fra Møre og Romsdal og den nordlige delen av Hedmark. Avstand er en viktig funksjon med 3-4 timers reiseavstand som terskel. Videre eies ca. 20 prosent av fritidsboligene i fylket av personer bosatt i samme fylket.

Motivasjon

Høy teknisk standard og økt bruk av fritidsboligen samsvarer, men det vil jo naturligvis være slik at investeringer i høy standard helst gjøres i områder som oppfattes som attraktive av eierne. Men infrastruktur og tilgjengelig tekniske løsninger vil avgjøre standard som er mulig. Det er naturligvis også slik, at hva som er attraktive områder vurderes ulikt av forskjellige gjeste- og brukersegmenter. Faktoranalyser av fritidsboligeieres motiver for eie og bruk av fritidsboligen viser at friluftsliv og naturbaserte aktiviteter er viktige dimensjoner for bruk og eie av fritidsboligen for svært mange. Viktige motiver er også sosiale forhold og tilknytning til stedet. Familieliv på fritidsboligen er et naturlig utgangspunkt for mange og søken etter det ‘andre’ fra bylivet, ro og ‘kos’. De viser imidlertid at det også er ulike aspekter ved friluftslivet man legger vekt på, og at man velger lokalisering ut fra sine egne attraksjonskriterier. Ericsson (2006) identifiserte tre hoveddimensjoner av hytteeieres friluftslivspreferanser, der eierne har friluftslivet som fellesnevner men likevel legger vekt på sider ulike ved det. Hoveddimensjonene er knyttet til:

  • de som legger vekt på moderne rekreasjon, mye basert på særskilte anlegg og tilrettelagte aktiviteter, tett utbyggingsmønster og intensiv arealbruk;
  • de som ønsker å utøve tradisjonelt friluftsliv, ikke helt uten tilrettelegging men av det tradisjonelle og enklere slaget, romsligere tomter og mer ekstensiv arealutnyttelse; og en gruppe som
  • legger vekt på å høste av naturens ressurser som jakt, fiske og bærplukking, og forutsetter verken fasiliteter eller krav til tilgjengelighet.

Friluftsliv og familieliv er de sterkest motiverende faktor samtidig som fritidsbolig er et kulturfenomen i Norge og andre steder, f.eks. Finland. Tradisjoner rundt eierskap og bruk av fritidsboliger står sentralt i den norske samfunnskulturen. 83 prosent oppgir sosialt samvær med andre familiemedlemmer som sentralt for hyttelivet. Eksempler på andre vanlige aktiviteter er turgåing, skigåing og bærplukking (65 prosent), sosialt samvær med venner (52 prosent), å slappe av alene (40 prosent), jakt/fiske (36 prosent) og båtliv (30 prosent). Familieliv på fritidsboligen er et naturlig utgangspunkt for mange og søken etter det ‘gode livet’. Aune og Støa (2016) omtaler dette som ‘domestifisering’ (husliggjøring) og fritidsboligen blir derfor en viktig sosialiseringsarena for barn.

Flytting til hyttekommunen

Siden 1991 har pensjonister i Danmark hatt rett til å konvertere fritidsboligen til hovedbolig. Nordmenn har samme rett avhengig av teknisk stand av fritidsboligen og om kommunen tillater helårsbolig i et gitt område, men få velger å gjøre dette i dag. I en undersøkelse fra 2015 svarte likevel 41, 3 prosent av de spurte at de var positive til å slå seg ned permanent i sin hyttekommune, selv om kun en liten andel av disse svarte at de kunne tenke seg å bo i hyttekommunene hele året. 26,2 prosent svarte at de kunne tenke seg å bo i hyttekommunen bare deler av året. Hvor representativt undersøkelsen er vet vi ikke. Det må dog merkes at undersøkelser fra Sverige viser at det er en betydelig lavere andel enn de som oppgir preferanse for å flytte til hyttekommunen faktisk ender opp med å gjøre det. Grunnen til at ikke flere velger å gjøre dette er ikke kjent. I tillegg er det lite kunnskap om utleie av hytter (varme senger) som er ønsket av mange kommuner og som kan være et ledd i redusert arealbruk og flere brukere.

Referanser brukt på denne siden finner du her 

Basert på et vell av brukerundersøkelser som er foretatt i perioden 2007-2020 har vi etter hvert en god forståelse av fordelinger og mekanismer rundt fritidsboliger. Se en oppsummering av brukerundersøkelser og noen eksempler her.