Kommuneplanens arealdel danner på ulike nivå grunnlaget for arealdisponering, herunder til hytter/fritidsboliger. Plan- bygningslovens paragraf 11-7 angir arealformålene. Ett av arealformålene er Landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift (LNFR), som regulerer arealbruk i typiske utmarksområder. Altså områder f.eks. avsatt til bebyggelse, som fritidsbebyggelse. Dette kan imidlertid også inkludere hytter, og i særlig grad hytter til jakt og fiske, som må regnes som hytter brukt i fritidsformål, selv om LNFR er særlig diskutert i forhold til kommersiell utnyttelse av utmark. Bruk av LNFR er også ofte nyttet tilbake til regionale planer for fjellområder med villrein, som på Hardangervidda og i Rondane. Angivelse av regler for LNFR i slike planer og tolkningen av LNFR har imidlertid vært usikker. Arnesen (2015) analyserer dette temaet og gir anbefalinger for saksbehandling av slike saker. Ett av hans poenger er at vurderinger gjøres utfra de konkrete lokale forhold, men også at saker ideelt sett skal ha lik behandling i plansystemet. 

Arnesen, Kvamme og Skjeggedal (2018) følger opp deler av denne problematikken. De vektlegger imidlertid at arealbruken i fjell og utmark reguleres i skjøringspunktet mellom mange ulike lover, ofte kalt «Regimenes slagmark» og det vises til Falleth m.fl. 2014.  Forfatterne diskuterer forholdet til friluftsloven. De legger imidlertid særlig vekt på at arealbruken i områder med mye fritidsboliger, og særlig når dette går på tvers av kommunegrenser, bør diskuteres og planlegges utfra en samla synsvinkel. I forhold til den løpende utvikling og planlegging trekker de fram at kommunale planstrategier bør anvendes mer bevisst som utgangspunkt for oppdatering av status og hensikter for kommunestyreperioder. 

 Les mer om kunnskap rundt planlegging og kommuneplanens arealdel i forhold til konsekvensutredninger (PDF)

Forholdet mellom reguleringsplaner i naturområder med hytter 

Over tid har det kommet fram en rekke konflikter mellom ulike aktører som har ulike interesser i områder med fritidsboliger. Det synes som at dette øker i takt med ulike grader av modernisering (f.eks. ønsker om brøyting av veier i hytteområder og utbygging av annen infrastruktur) og at satsing på fortetting i hytteområder forsterker dette. Samtidig ser en at det f.eks. i regionale planer legges vekt på fortetting i hytteområdene for å redusere presset. Det kan imidlertid stilles spørsmål ved i hvor stor grad en ser planvedtak på ulike nivå i sammenheng og konsekvenser av dette i forhold til faktisk planlegging og implementering av planer.  

Planlegging og konflikter i strandsona 

Strandsona er et område der en gjennom mange år har hatt konflikter omkring arealbruk og fritidsboliger. Det vil her finnes kunnskap som kan brukes til å belyse utfordringer og forskningsbehov i fjellområder, også langs elver og vann, og for eksempel Mjøsa. 

Stokke m.fl. (2009) fant at det skjer en «bit-for-bit» nedbygging av de landnære sjøområdene. Det ble gjennomført casestudier i Tvedestrand og Hvaler. Mange av tiltakene er knyttet til fritidsbebyggelse. Forfatterne mener at plan- og bygningsloven i større grad kan brukes til å regulere dette, hvilket de ønsker å se nærmere på i senere forskning. 

Wold, Vistad og Skår (2012) undersøkte allmennhetens bruk og opplevelse av tilgang til strandsona samt beskyttelse av privatlivets fred for beboere (inkludert hytteeiere) i strandsona. For flere av tiltakene er det forskjeller mellom lokalbefolkningen og hytteeierne; lokalbefolkningen er mer positive til tiltak som fremmer allmenn ferdsel enn hytteeierne. Tilsvarende er også de som ikke har bolig/hytte i strandkanten mer positive til tiltak som fremmer allmenn ferdsel enn de som har bolig/hytte i strandkanten, og omvendt for tiltak som bedre sikrer privatlivets fred ved hus/hytte. Unntakene er altså de to førstnevnte tiltakene (informasjonsskilt og enkel rutemerking) som synes å imøtekomme «alles interesser».   

De fant at i gjennomsnitt opplever respondentene konfliktnivået i strandsona i Saltnes som noe under middels høyt. Campinggjester og de som har bolig/hytte i strandkanten opplever lavest grad av konflikt. Ikke-strandkantbeboere opplever altså konfliktnivået noe høyere enn strandkantbeboere, men begge grupper markerer konfliktgrad under gjennomsnittsverdien.   

Referansene brukt på denne siden og i vedlegget finner du her 

SIST OPPDATERT 01.06.21