SIDEN ER ET FØRSTE UTKAST

Over tid er det blitt et større søkelys på fritidsboliger og energibruk og klimanøytral bygging. En internasjonal artikkel fra 2020 åpner for at den «tradisjonelle» hytta er mer klimavennlig enn mer moderne hytter. Temaet har klare koblinger til planlegging, også av feltene med fritidsboliger.

Aall (2011) deler energiforbruk i forhold til fritidsboliger i fire poster; produksjon av hytter, vedlikehold av hytter, drift av hytter og reiser til og fra hytter. Spørsmålet om hvorfor energiforbruket øker i norske hytter ble tatt opp tidligere, av Haugen (2008). For å forstå endringen (økningen) i bred forstand fokuserer hun på fasen med bygging og utforming av enhetene (hyttene). For å få innsikt i det ser hun på hvordan hytteeieren, byggefirmaet og lokale myndigheter påvirker dette. Hun konkluderer med at den sterke veksten i energibruk skyldes at lokale myndigheter har svake virkemidler for å regulere hyttebyggingen, men også fordi det er få nasjonale retningslinjer for å gjennomføre en bærekraftig hyttepolitikk. Gunnlaugsson (2011) har undersøkt hvordan SWOT analyse kan brukes i forbindelse med hyttebygging, og spesielt i forhold til “an ecological second home development in Norway”.

Bøckmann (2011) sin thesis går grundigere inn på tekniske sider av energibruk og han bygger på tidligere simuleringer av energiforbruk. Han mener at spørsmålet om fuktproblemer og frostsikring bygger på grove forenklinger som medfører at arbeid må dimensjoneres og verifiseres på nytt. Han gjennomfører detaljerte studier av hvordan energiforbruket kan reduseres, herunder hvor mye CO2 utslipp som kan reduseres ved ulike typer optimalisering samtidig med at en unngår fukt- og frostproblemer.

Energiforbruk i forbindelse med hytter er berørt av Telneset (2014). Hun har undersøkt hvordan et lite hyttefelt i regi av Statskog i Sør-Trøndelag kan bli forsynt med energi fra solceller, vindturbin og geotermisk energi, og hvordan energiforbruk varierer med typer brukere. Spørsmål om frostsikkerhet er særlig berørt. Gørbitz undersøker i sin masteroppgave (2019) hvilke systemer basert på bioenergi som kan benyttes til å levere bærekraftig lokal energi til hyttekonseptet Seterhytta i Grønn fjellhageby-prosjektet. Analysene viser at flere lokale bioenergibaserte løsninger kan være aktuelle for å forsyne Sæterhyttene med bærekraftig energi. I Danmark har Kofoed m.fl. (2010)  analysert elbesparelser i “sommerhuse”, mens Møller, Brandt og Pedersen (2016) har gitt ut en veilder om energibruk i småhus, som inkluderer “sommerhuse”.

Overvåg, Flognfeldt og Reistad (2013) følger opp problematikken i forhold til energibruk (utslipp) mht reiser til og fra hytta. De drøfter muligheten til å redusere utslippene fra transporten knyttet til hytte- og reiselivsområdene i Oppland. De påpeker behovet for et bedre empirisk grunnlag for å kunne si noe om fritidsboligeiernes transportvaner, samt interesser og preferanser for mulige kollektive tilbud.

Utslipp

Spørsmålet om forurensning som følge av utslipp fra hytter til lokale vann (Vågslivann og Totak spesielt) ble tatt opp av Berge og Aarbakke (2007). De konkluderer at planlagt hyttebygging ikke vil føre til økologiske problemer for de to innsjøene forutsatt at avløpet blir renset slik som kommunen har planlagt. I sin Master thesis fra 2012 undersøker Kongshaug (2012) ulike sider av bygging i hyttefelt og blant annet forholdet til landskapet og bruken av hytta. I sin bacheloroppgave fra 2020 har Jegatheeswaran, Jenssen og Jønvik på oppdrag for Grønn Fritid AS vurdert muligheter for prosjektering av et bærekraftig hyttefelt med fellesfunksjoner. De vurderte bl.a. funderingsmetoder som sparte vegetasjon, miljøvennlige energiløsninger, energistandard, bruk av trevirke mv, og kom fram til et  forslag med ni kompakte hytter, hver på 35 m2, og et fellesbygg på 130 m2.

Walnum (2020) gjennomgår spørsmålet om klimagassutslipp fra å bygge og bruke hytter. Den bygger på en sammenligning av to tettbygde hytter med relativt lite areal og en standard nybygd hytte. Konklusjonene er at materialvalg kan redusere utslipp av CO2 ekvivalenter med 61 %. Design og utforming av hytta kan redusere med 16 %.

Steffanson (2017) ser i en av sine artikler til dr.graden den norske hyttebyggingen i etter-krigstida som en del av samfunnsutviklingen. Bruken av planlegging for å få en mer miljøvennlig hyttebygging er den del av dette. Han viser via Trysil som case hvordan planleggingen forsøker å styre en del miljøproblemer, men at dette så igjen leder til nye spørsmål om miljø eller miljøproblemer.

Utslipp og klima er en del av denne problematikken. Aurdal (2019) har ved casestudier i to kommuner på Sørlandet kartlagt sammenhengen mellom klimapolitikk og fritidsboliger på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Forfatteren fant at klimapolitikk og fritidsboliger var “blinde til hverandre” i de overordna plandokumentene. Det regionale plannivået tilførte ikke informasjon som kommunene kunne ha nytte av. Den lokale planlegging i forhold til fritidsboliger måtte således tolke den nasjonale klimapolitikken  og overføre den til lokalt nivå. Det førte til store forskjeller i den lokale klimapolitikken: Dagens utvikling av fritidsboliger er ut fra de klimapolitiske rammene preget av mangel på oppmerksomhet, mangel på kunnskap og preges av private interesser sin makt i planleggingen.

Bærekraft

Bærekraft er et svært omfattende begrep, se f.eks. de 17 bærekraftmålene fra FN, og inkluderer de innledende tema og referanser knyttet til landskap og biologisk mangfold. Solbraa (2016) har et slikt bredt perspektiv studien av bærekraftig hyttebygging i Stryn. Han konkluderer slik (sammendrag):

Dei  26  spørsmåla  er  knytt  til  transportutslepp,  energiforbruk,  biologisk  mangfald,  kommunalt  tenestetilbod,  lokal  verdiskaping, privat hytteøkonomi, bustadavhengig livskvalitet, landskaps-og kulturverdiar, friluftslivs-og rekreasjonsområde, støy og forureining og  andre  brukarinteresser. Med  hytteområde  i Stryn kommune som  case  vurderer me korleis den  nasjonale, regionale  og lokalehyttepolitikkentek  omsyn  til dei  identifiserte  berekraftomsyna.  I  den  oppsummerande  delen  konkluderer  me  med  at  case-studiet synerat  stasjonær  og  mobil  energibruk ikkje står  på  dagsorden,  at  utbyggingsomsyn  vert  prioritert  over  miljøomsyn  i arealplanlegginga, at høgt hyttetal aleine ikkje sikrar lokal verdiskaping, at hyttefelta er einsidige og til dels usosialt utformaog at ein  meir berekraftig  hyttebyggingtruleg  krev  meir  politisk  styring.  Rapporten  kjem  avslutningsvis  med  nokre  forslag  til  korleis kommunar og fylkeskommunar kan styre hyttebygginga i ein meir berekraftig retning”.

Et annet moment i forhold til klima, som tas opp av Bråten (2020) er hvordan hyttebygging i myrområder kan øke utslippet av karbon. Hun estimerte at hyttebyggingen i studieområdet i Ål ville føre til et utslipp på 190 736 tonn CO2, altså at hyttebyggingen kunne gi betydelige utslipp av CO2.  En annen side av klimaproblematikken er hvordan klima påvirker attraktivitet og verdi av hytter, særlig i forhold til ski (Demiroglu m.fl. 2019).

Thorvaldsen (2019) har i sin oppgave gjennomført en livsløpsvurdering av ulike hyttekonsept med fokus på biodiversitetstap. Han konkluderer  at tradisjonshytta kan forbedres ved å tenke nytt om hvordan en hytte bygges og brukes. Både seter- og urbanhytta kommer bedre ut både med tanke på arealbruk, klimagassutslipp og biodiversitetstap. Det er allikevel en del antagelser som gjør at bildet er mer nyansert. Spesielt viktig er det hvor ofte, og hvor lenge av gangen, de ulike hyttetypene brukes. De konkrete tiltakene som ellers reduserer biodiversitetstapet fra hytta er først at de bygges tettere, deretter at transportvanene til og fra hytta endres og til slutt å bruke minst mulig ved til oppvarming. Dette siste tiltaket er relevant fordi et redusert ved forbruk reduserer arealbruket knyttet til skogbruk, men det er et tiltak som også vil problematiseres gjennom andre fordeler med ved framfor elektrisitet.

Biodiversitet

Hvorvidt antall arter er den beste måten å måle biodiversitet på er noe som problematiseres og diskuteres. En annen innvendig mot analysen er at den antar at en videre utbygging av norsk natur i utgangspunktet er ønskelig. Dette gjør den gjennom å sette den funksjonelle enheten til persondøgn slik at økt bruk, og dermed økt total transport er fordelaktig framfor redusert bruk. En tredje innvending, som også er den største, kommer fra sammenligningen med andre tilgrensende studier hvor resultatene mine blir veldig små i forhold. Både for arealbruk og klimagassutslipp er forskjellene såpass store at det er stor sannsynlighet for at det totale biodiversitetstapet jeg kommer fram til egentlig er større. Modellen er derfor ikke perfekt, men den generelle konklusjonen om at måten vi bygger hytter på i dag har et forbedringspotensial når det kommer til å redusere biodiversitetstap påvirkes ikke av dette.

Xue m.fl. (2020: 459) peker også videre på at det er usikkerhet knyttet til trendene for bruk av fritidsboliger i en post-Covid tid.

Referanser brukt her finner du her