Av Tor Arnesen (Østlandsforskning) og Terje Skjeggedal (Institutt for arkitektur og planlegging, NTNU)
Debatten om hytteutbygging i fjellområdene de siste ukene følger oppgåtte spor: naturen og villmarka ødelegges av profittjagene utbyggere og ansvarsløse småkommuner. Det er ikke problemet. Utfordringen er at metoder, modeller og retningslinjer for hytteutbygging fremdeles er de samme som på 1960-tallet. Verken politikken eller planleggingen er tilpasset dagens hytteliv.
Samfunnsmessige konsekvenser
Hytteområdene har i flere tiår blitt bygd med boligstandard, helårsveg, strøm, vannforsyning og avløpsanlegg, ofte som dårlig planlagte og forvokste boligfelt. Flere og flere husholdninger disponerer flere bygninger med boligstandard. Hjemmet består av flere hus på ulike steder, som til sammen danner «flerhushjemmet». Flerhushjemmet knyttes sammen av bilbasert «rekreativ pendling» i betydelig omfang. Dette gir store endringer og utfordringer på mange nivå. Likevel er det bare naturinngrepene og landskapsendringene i utbyggingsområdene som blir utredet og debattert. De uten tvil betydelige samfunnsmessig konsekvensene og mulighetene denne hytteutbyggingen gir, er det ingen som tar opp.
Trenger mer kunnskap
Utviklingen må ikke utelukkende ses på som etablering av «hyttefelt». Problemet med hytteutbyggingen er at vi vet for lite både om hva som faktisk forgår som følge av det «nye» hyttelivet, og om hvilke virkninger dette gir for natur og samfunn, og dermed også om hva som kan gjøres for å styre disse prosessene i retning av bærekraftig utvikling.
Innlegget ble tidligere publisert i Aftenposten