Det overordnede funnet er at det er utfordrende å utvikle pedagogiske metoder som på samme tid stimulerer disse ulike læringsmålene, og samlet sett er betydningen av entreprenørskapsopplæring begrenset. Samtidig synliggjør rapporten noen positive sammenhenger mellom: i) det å delta ofte i prosjektarbeid (andre entreprenørskapsprosjekter) og utvikling av generelle entreprenørielle ferdigheter som samarbeid, kreativitet og problemløsning (både ungdomsskole og videregående skole); ii) deltakelse i Ungdomsbedrift i regi av Ungt Entreprenørskap og «andre entreprenørskapsprosjekter» og utvikling av spesifikke entreprenørielle ferdigheter (videregående opplæring); og iii) deltakelse i Elevbedrift i regi av Ungt Entreprenørskap og læring i fag målt ved karaktersnitt (ungdomsskole).
Data som benyttes er fra spørreundersøkelser med deltakelse fra 1880 elever i 10. trinn og 1160 elever i VG2. Svarprosentene var 84 (ungdomsskolen) og 81 (videregående opplæring). Det er benyttet en komparativ forskningsdesign der elever som har deltatt i ulike former for entreprenørskapsopplæring sammenlignes med elever som ikke har deltatt i entreprenørskapsopplæring. For å løse utfordringer knyttet til at det ikke er helt tilfeldig hvilke elever som deltar i entreprenørskapstilbud, så kontrolleres det for variabler som kjønn, etnisk bakgrunn, foreldres utdanning, foreldres entreprenørielle erfaring, tidligere karaktersnitt, utdanningsprogram, regiontype, skole, samt frivillig/obligatorisk deltakelse.
Rapporten er skrevet på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Kommunal og regionaldepartementet. Forfatterne av rapporten er Vegard Johansen og Tina Mathisen. Den kan lastes ned her: