Er det en kjempestor skje eller en gammeldags spade? Og hva har den med vann å gjøre? Fire greske vannforskere fra Hellenic Centre for Marine Research, (HMCR) Institute of Marine Biological Resources and Inland Waters i Athen samles på Presthaugen i Lom og studerer en tradisjonell sjeltreko. Med lette bevegelser demonstrerer guide og bonde Nils Teigen hvordan redskapet brukes til å spre vann utover åkeren.
De greske forskere er på en fire-dagers studietur i Norge i forbindelse med prosjektet Water Matters. Dette er en kampanje finansiert gjennom EØS-midler i EEA Grants Norway der forskere skal øke kunnskap og bevissthet rundt rent vann og god vannforvaltning på seks greske øyer. Østlandsforskning ved Høgskolen i Innlandet er norsk partner i prosjektet.
Slik fungerer en sjelketro:
Les mer om vannveger i Lom og Sjåk på Water Matters nettsider
-Vannveiene i Sjåk og Lom er et godt, om enn historisk, eksempel på innovativ vannforvaltning, av hva som kreves av fellesskap, samarbeid, ressurser og bærekraft for å bringe fram og fordele vann til livets opphold. Det kan være vanskelig å innse dette i et moderne samfunn hvor vi tar slik infrastruktur for gitt. Det er derfor vi har valgt dette som en norsk case i prosjektet, sier Østlandsforsknings forsker Tor Arnesen.
Målet er å gi eksempler som kan bidra til grekernes arbeid for å endre den onde sirkelen av overforbruk av vann ferieøyene har havnet i.
De greske forskere er geologer, biologer og hydrologer. På den norske studieturen får de innblikk i vannets betydning i et historisk, kulturelt og økonomisk perspektiv.
Fellesgode
Men vannveiene er ikke kun historie, de er noen steder ennå med oss i en utviklet form.
Filosof og gårdbruker Sæbjørn Forberg forteller om hans Fjuken-vanningssystem som forsyner fire gårder med fjellvann og om vannvegenes betydning: det er billig, bærekraftig og dessuten tradisjon. Forberg har noen refleksjoner over hvorfor vannvegen fungerer dagen i dag som fellesgode. Oppskriften er:
- Få deltakere gjør det enklere å organisere og vedlikeholde
- Samarbeid er nødvendig, ikke alle kan ha sitt eget system
- Transparent lokalsamfunn gjør at alle må bidra noenlunde likt
- Selvstyre ja, men med fungerende rettsystem som støtter opp
- Bærekraftig forvaltning passer bonde-etos: overlat gården i bedre stand enn da du overtok den.
Mange gamle vannveier brukes fortsatt, se her hvorfor:
Sammenligning med Hellas
-Eksemplet på de bordvassvegene representerer en unik tradisjonell praksis innen vannforvaltning som har likheter med en praksis vi finner på noen tørre greske øyer, forteller den greske prosjektleder i Water Matters, Argiro Andriopoulou fra HCMR. -Vi har småskala dammer av stein langs periodiske elveleier, sier biologen. På de greske øyene står nå mange slike systemer ubrukt, men hun legger til lokal kunnskap og kulturarv kan være et kompass for bærekraftig utvikling.
Mjøsaksjonen
På en workshop med Asle Øksenrud fra NIVA og Ola Hegge fra Statsforvalteren i Innlandet dagen før, kom det frem et annet godt eksempel av felles innsats: Mjøsaksjonen, miljøaksjonen som på 70-tallet reduserte forurensingen i Mjøsa og sikret rent drikkevann til områdene rundt. Også her ble det drøfting rundt hva som er overførbar til en gresk kontekst. -En aksjon som denne krever godt samarbeid mellom offentlighet og myndigheter og å tillit til hverandre.
Se presentasjonen: Norwegian water management – Do we achive good ecological status?
Fra workshop på Lillehammer, følger selskapet Laagen oppover gjennom Gudbrandsdalen og får en innføring i den historiske utviklingen av kraftutbygging og regulering av elven. Arnesen forteller: -Historien om norsk vannkraftutbygging avspeiles ikke minst i Glomma Laagenvassdraget. Dette inkluderer flerbruksinteresser, framvekst av miljøhensyn, sikring av lokal andel av verdiskaping, og ikke minst kommunenes rolle som entreprenører i en tidlig fase i denne utviklingen.
Les rapporten Glomma and Laagen River Basin Case Study-Norway. Rapporten dokumenterer forprosjektfasen av et case-studie om effekter av reguleringsdammer i Glomma og Lågenvassdraget. Studien er en del av World Commission on Dams sitt arbeid på effekter av store dammer, og representerer ett av 9 case-studier på dette temaet i ulike deler av verden (1999).
Paradoks
Ved ankomst i Lom, på Fjellmuseet, blir klimaendringenes paradoks tydelig: isen som har fungert som fryseboks i tusenvis av år smelter og tryller frem utrolige arkeologiske funn. Her får grekerne som en av de første se det nyeste arkeologiske funn: en godt bevart pil med spiss av skjel. Pilen er fra tidlig bronsealder ble funnet i iskanten nordøst i Jotunheimen og isen har tatt vare på det organisk materiale.
Etter Fjellmuseet er det tid for å studere flere andre faser av vann: istunnelen og Klimapark 2469. Og ved utsiktspunktet over den nå raskt minkende isflaken konkluderes det: water is a concern, also in Norway.