Mentorer kan være til støtte og inspirasjon for unge bønder. Å lære bort sunt bondevett blir etter en evaluering av Østlandsforskning en post på statsbudsjettet.

Artikkelen har tidligere i sommer blitt publisert på forskning.no og i Nationen

-Noen ganger føler jeg meg som siste mohikaner i et område der det tradisjonelt har vært mye fruktproduksjon. Eplebonde Knut Braastad er ikke i tvil hvorfor han har meldt seg som mentor for kolleger som akkurat har startet produksjon: -Det er viktig å lære bort kunnskap.

I lokalene til Høgskolen i Innlandet på Blæstad ved Hamar er et nytt kull med mentorer og elever samlet. Mentorene er bønder med mye erfaring, elevene nybegynnere eller bønder som skal legge om produksjonen sin. Partene er samlet for et oppstartsmøte i regi av Norsk Landbruks Rådgiving. Deltakerne i ‘Mentorordningen i norsk landbruk’ skal bli kjent med hverandre og deres produksjon, underskrive kontrakt og legge en plan for veien videre.

Ordningen, også kalt Bonde hjelper bonde, innebærer at en gårdbruker gjør en formell avtale med en kollega om å bistå som diskusjonspartner i drifta. De siste årene har det vært et pilotprosjekt der 58 mentorpar i regionene Trøndelag, Agder, Hedmark og Oppland, Sogn og Fjordane og Hordaland har deltatt. Mentorene får 8000 kroner i godtgjøring og reisekostnader.

Evaluert av forskere

Østlandsforskning, som siden nyttår er en del av Høgskolen i Innlandet, har på oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet evaluert prøveordningen. De har intervjuet ansatte hos Norsk Landbruksrådgiving, representanter for Norges Bondelag og Norsk Bonde og Småbrukarlag og bønder og mentorer som deltok i pilotprosjektet. Det har også blitt sendt ut et spørreskjema til alle som har deltatt i ordningen.

Deres konklusjon: evalueringen med at mentorordningen er et tilbud som burde bli en permanent nasjonal ordning da den bidrar til å styrke humankapitalen i norsk landbruk. -Ordningen er et tilbud som utfyller eksisterende tilbud for utdanning og rådgivning fordi den tilbyr skreddersydd kompetanse for den enkelte, forteller forsker Merethe Lerfald som sammen med sin kollega Bjørnar Sæther har gjort evalueringen. Den bidrar til å heve kompetansen i norsk landbruk og man kan stimulere til utvikling av nettverk gjennom ordningen.  -Mentorordningen bør ikke innrettes som et lavterskeltilbud. Til det er tilbudet om en-til-en veiledning for kostbart, mener de.

Last ned rapporten Mentorordning i landbruket – evaluering av forsøksordningen

På samlingen på Blæstad viser det seg at det er mange grunner til å søke deltakelse i mentorordningen. En elev: -En mentor avløser mine foreldre litt, slik at de slipper å få alle spørsmål og all min usikkerhet rundt fremtiden. En annen: -Det blir fint å ha noen å spørre uten å tenke. Andre igjen gleder seg til å få en sparringspartner, en diskusjonspartner, en motivator.

En av de ferske mentorene på Blæstad ser det slik: -Å delta beriker jo også min egen hverdag. Jeg vant med å drive alene, men føler at jeg sitter på mye kompetanse jeg kan dele.

-Jeg er ikke orakelet, sier en annen, -men jeg har vært gjennom en kronglete vei selv og jeg håper at jeg nå kan hjelpe til at noen andre når målet raskere enn jeg gjorde.

Jordbruksoppgjøret

Avtalepartene i jordbruksoppgjøret følger forskernes anbefalinger og er enige om at ordningen utvides til en nasjonal ordning forvaltet av Norsk Landbruksrådgiving.

Det avsettes 4 mill. kroner til ordningen i 2020.

-I evalueringen anbefaler vi at ordningen gis et tydeligere mål og en definert målgruppe. Det bør settes et noe strengere krav for utvelgelse av deltakere sammenlignet med forsøksordningen. Deltakere bør ha et tydelig mål og konkretisere kompetansebehovet, mener Lerfald og Sæther.

Lerfald: -Vi anbefaler at målgruppa defineres som bønder 35 år eller yngre og nye bønder som har overtatt eller kjøpt gården de siste fem år. Mentorordningen må samspille med andre utviklingstiltak rettet mot landbruket.

-Det er også viktig å være tydelig på at ordningen omfatter både tradisjonelt landbruk og andre landbruksbaserte næringer, som for eksempel videreforedling av råvarer og tjenestetilbud basert på gårdens ressurser.

Noen måneder etter samlingen på Blæstad forteller eplebonden Braastad  at de første eple- og plommetrær er plantet og at han og elevene har ukentlig kontakt. Han mener det absolutt er positivt at ordningen blir nasjonalt og tilgjengelig for flere. –Det er så greit at de vet at de kan ringe meg uten å grue seg for at de er til bry.

Samlingen med mentorpar på Blæstad.