Lærlingeordningen i landbruket gir en mestringsfølelse og har vært attraktiv for alle grupper elever som var med i forsøksprosjektet. Mange synes det er positivt å kunne ta fagbrev gjennom å arbeide praktisk i bedrift. Dette er en av konklusjoner i evalueringen av forsøket Yrkesutdanning med 2+2 modell for agronom og gartner Østlandsforskning har gjort for Utdanningsdirektoratet.

Bakgrunn for forsøket

Kompetanse er av flere trukket fram som et sentralt område for rekruttering til landbruks- og gartnernæringen. Dette henger bl.a. sammen med den teknologiske utviklingen som fører til et behov for en mer målrettet utdanning og ansatte med mer kunnskap og kompetanse. Dette sammen med få søkere til Vg 2 Landbruk og gartnernæring over tid har vært en utfordring. Det er kun landbruk og gartnernæring som ikke har vært lærefag blant programområdene for naturbruk.

Dette er kort oppsummert bakgrunnen for at Utdanningsdirektoratet startet forsøket Yrkesutdanning med 2+2 modell for agronom og gartner. Det vil si at elevene går 2 år i skole og 2 år i lære. Faglig råd for naturbruk har vært en viktig pådriver for forsøket. Østlandsforskning har gjennomført en følgeevaluering av prosjektet.

Forsøket med lærlingordning i landbruket har vært en positiv erfaring for deltakere i 4 fylker, konkluderer forskere bak evalueringen.

Om forsøket

Fire fylkeskommuner; Vestfold, Buskerud, Nordland og Finnmark, deltok i forsøket som er gjennomført i perioden 2013-2020.

Etter fem år med forsøk kan det konkluderes med at erfaringene har vært gode, til dels meget gode. Basert på disse erfaringene og et klart ønske fra gartnernæringa har Kunnskapsdepartementet vedtatt at den framtidige utdanninga av gartnere i Norge skal baseres på en 2+2 modell.. Forsøket viser at landbruksnæringa lokalt er positive til ordningen med opplæring i bedrift (gårdsbruk) og med det tar et samfunnsansvar for yrkesutdanninga til morgendagens gårdbrukere.

Oppsummert viser evalueringen:

  • Kvaliteten i utdanningen i betydningen å møte arbeidslivets behov er økt, og det synes å være en smidig overgang mellom læretid og arbeidsliv for ferdige kandidater innen både landbruk og gartner.
  • Det er rekruttert mange lærebedrifter innen landbruk- og gartnernæringen.
  • Lærlingeordningen har vært attraktiv for alle grupper elever i de fire fylkene.

Noen premisser er sentrale for at en slik ordning skal fungere godt for lærlingene, næringa, skoler og opplæringskontor:

  • Tett samarbeid mellom skole, opplæringskontor og landbruksnæringa for å legge til rette for opplæring tilpasset den enkelte lærling/lærekandidat.
  • Opplæringskontorene må følge lærlingene tett og legge til rette for at de kan ta kurs tilpasset den enkeltes ønsker i tillegg til praksisopplæring i bedrift.
  • Skolene må ha god kontakt med landbruksnæringa og bruke yrkesfaglig fordypning aktivt for å koble kommende lærlinger med gårdbrukere.

Det understrekes at disse funnene er basert på et forsøk med 2+2-ordning i fire fylker og om lag 100 lærlinger i forsøksperioden. Men funnen understøttes av annen forskning på kvalitet i fag- og yrkesopplæringen hvor man bl.a. trekker fram viktigheten av opplæringskontorene samt aktiv deltakelse fra næringene gjennom å rekruttere lærebedrifter og slik være med å ta et samfunnsansvar for yrkesutdanninga.

Les hele rapporten Forsøk med 2+2 modell for agronom og gartner her

Rekruttering:

Det ble rekruttert 126 nye lærebedrifter innen landbruk- og gartnernæringen (2018). Opplæringskontorene for landbruk og gartnerfag har hatt en viktig rolle i å rekruttere lærebedrifter og koble lærlinger og lærebedrifter.

Søkertallet til landbruksfag har økt med 42 % i forsøksfylkene, mens det for resten av landet økte med 16 %.

Kvalitet:

Evalueringen viser at arbeidslivets behov i større grad har blitt imøtekommet, og det synes å være en smidig overgang mellom læretid og arbeidsliv. Det har blitt etablert et godt samarbeid mellom skoler, opplæringskontor og lærebedriftene. Om lag to-tredjedeler av de ferdige kandidatene arbeider i landbruks- eller gartnernæringene ett til to år etter ferdig utdanning.

Lærlingeordningen har vært attraktiv for alle grupper elever/lærlinger i de fire fylkene. Mange får en mestringsfølelse ved å kunne ta fagbrev gjennom å arbeide praktisk i bedrift. De sterke elevene/lærlingene ser verdien av en god praksisopplæring og kombinerer den med teorikurs.

Tatt i betraktning et lite utvalg fylkeskommuner som deltok i forsøket (4), og varierende antall potensielle respondenter i undersøkelsene fra de respektive fylkene, samt gjennomgående lav svarprosent, er det begrenset representativitet i de kvantitative dataene. Det kvalitative gir en nyansert innsikt i aktørenes oppfatninger av forsøksordningen.

Les delrapport fra evalueringen av forsøket her

Erfaringer fra forsøk med lærlingeordning i gartnernæring og landbruk

Se også:  Evaluering av landbruksutdanningen på videregående nivå og vurdering av behovet for fagskoler innen landbruk. Østlandsforskning, NIFU og Trøndelag forskning og utvikling