Foto: Nasjonalbiblioteket

SIDEN ER ET FØRSTE UTKAST

Det finnes mange undersøkelser av hvordan ulike brukergupper bruker verneområder, som nasjonalparker. NINA har gjennomført mange av disse undersøkelsene, og de følger etablerte metoder. Eiere og brukere av fritidsboliger er en av brukergruppene til verneområdene. 

Brustad (2011) sin oppgave handler om fylkesdelplan for Rondane. Hun fant at del kommuner ønsker å bygge flere hytter på sine arealer, og ser ikke særlige problemer ved dette. Samtidig ser fylket og staten et behov for en helhetlig planlegging av området – derav fylkesdelsplan for Rondane. En kan derfor se hele planen som et tiltak for å motvirke effektene av mekanismene tilknyttet en «allmenningens tragedie», og innebærer dermed en skepsis til kommunenes evne til å ta overordnete hensyn. Svarene fra noen av kommunene kan også forstås som en indikasjon på at det ville ha vært mer hyttebygging uten planen.

Selvaag (2017) har i sin oppgave studert problematikken omkring kanalisering av ferdsel i Rondane, særlig om ferdsel kan kanaliseres vekk fra sårbare områder som området ved Peer Gynt hytta og over til Formokampen området, som er mindre sårbart. Undersøkelsen antyder at de fleste brukerne av området kan flyttes fra Peer Gynt hytta ved målrettede forvaltningstiltak og sikres en like god eller bedre turopplevelse på Formokampen. Det kan imidlertid være mer problematisk å flytte de som vektlegger nærhet til de sentrale deler av området (massivet). Det antas likevel at også disse kan «forflyttes» dersom forvaltningen identifisere og markedsføre områder i nærheten av Formokampen med kvaliteter av villmark, og som ikke kommer i konflikt med villrein. I dag er det Peer Gynt hytta som er en massiv attraksjon og det største turmålet for brukere ved Høvringen. Endret fokus på markedsføringen til utvalgte områder i ytterkanten, kan hindre at det blir en økning av brukere videre inn i fjellet.

Mye av litteraturen under dette punktet stammer fra perioden omkring den nasjonale prosessen med regionale planer for fjellområder, det vil si i årene 2007 til midten av 2010-tallet. Kunnskapen skulle være en del av beslutningsgrunnlaget for de regionale planene. Likevel er det også en eldre forskningstradisjon innen feltet og det er nyere arbeider. Forskningen dokumenterte villreinens arealbruk i de aktuelle fjellområdene, samt hvordan ulike aktiviteter har påvirket og kan påvirke villreinen. Det gjelder også ferdsel med utgangspunkt i fritidsboliger. 

En rekke forskningsrapporter og annen litteratur tar opp arealbruk hos villrein i de viktigste villreinområdene/fjellområdene. Dette strekker seg flere ti-år bakover i tid. Mange av disse kildene tar også opp spørsmålet om konflikter mellom villrein og menneskelige inngrep, særlig bygging av fritidshus. Det kan gjelde sumeffekter av inngrep, og/eller vurdering av konkrete forslag om utbygging av hytter/reiselivsanlegg. Eksempler på det siste er villreinen i Fjellheimen (Jordhøy og Strand, 2009) som bl.a. har vurdert hyttebygging i Myrkedalen. I den forbindelse er det vist til KU-undersøkelser av forslag om hytter, enten i forbindelse med enkeltstående forslag om utbygging eller i forbindelse med kommunale planer. Hytter er viet stor oppmerksomhet i rapporten om “Villrein og ferdsel i Rondane” (Strand m.fl, 2014). 

Åmot kommune bad NINA Lillehammer om å gi faglige innspill for å kunne vurdere virkninger av aktuell hyttebygging på villrein og friluftsliv i vestre deler av Åmot kommune. Dette er ikke en klassisk KU. Flertallet av informantene vektlegger at villreinen i liten grad benytter randsoneområdene innenfor kommunedelplanområdet, og at effekten av utbygging derfor vil være liten. Dette avviker fra regionale miljøvernmyndigheter og forskeres synspunkt, som fokuserer på viktigheten av ubebygde randsoneområder fordi villreinen endrer sin beitebruk over tid. Et svært viktig steg for å komme videre i planprosessen er slik vi ser det å snarest få satt i gang en kartlegging av villreinens arealbruk av hele kommunedelplanområdet og også inn i villreinens kalvingsområde. Dette er også nødvendig kunnskap for å planlegge hvor en faktisk bør kanalisere ferdselen, evt. sette inn ferdselsregulerende tiltak.  

Menneskelig ferdsel

Vi kan se et kunnskapsbehov med hensyn til å kartlegge omfanget av den menneskelige ferdselen i området. Revisjon av fylkesdelplan for Rondane og utarbeidelse av forvaltningsplan for Hemmeldalen naturreservat er nært forestående. Utfallet av dette arbeidet, i tillegg til et evt. felles kunnskapsgrunnlag med hensyn til villrein og menneskelig ferdsel, vil utgjøre viktige premisser for innholdet i en kommunedelplan for Åmot Vest. Det vil også utfallet av reguleringsplanarbeidene for Birkebeinerløypa og Skramstadsætra være. En sti- og løypeplan bør bygge på mest mulig detaljert og objektiv kunnskap om villreinens arealbruk gjennom året. Den bør også se områder innenfor naturreservatet og utenfor naturreservatet i sammenheng. Det at arbeidet med forvaltningsplan for Hemmeldalen naturreservat skal igangsettes nå, muliggjør en slik helhetlig planlegging.

I forbindelse med satsingen på de regionale planene for fjellområder med villrein ble det utviklet et kunnskapsgrunnlag for disse planene. Disse rapportene fokuserte på villreinen og dens arealbruk, men inkluderte også kunnskap om og vurderinger i forhold til ulike typer inngrep, som hytter. Det gjelder f.eks. Forollhogna (Jordhøy m.fl, 2010). Der er hytter bare omtalt i liten grad, mens det er noe mer omtalt i Jordhøy m.fl. (2011) om Ottadalen, og i Jordhøy m.fl. (2012) om Snøhetta og Knutshøområdet. Strand m.fl. (2011) og Gundersen m.fl. (2013) hytter og hyttebygging i forhold til villrein enda mer oppmerksomhet i forbindelse med Nordfjella. Dette følges opp Når det gjelder Rondane så er ikke hytter omtalt i Jordhøy (2008), men temaet er grundig behandlet i den senere Strand m.fl. (2014). Kjønsberg (2019) fant at fritidsbruken av Dovrefjell- Sunndalsfjella nasjonalpark påvirket villreinen negativt og foreslo at dersom ferdselen fra Reinheim øker så bør hytta legges ned og infrastruktur i form av merka stier bør endres/fjernes, særlig i Stroplesjødalen. 

De regionale planene var altså basert på et godt kunnskapsgrunnlag når det gjelder villrein, men det var et mer spinkelt grunnlag for å se på muligheter for regionaløknomi mv knyttet til hytter og annen mulig næringsutvikling.

Konsekvensutredninger og tamrein

I forbindelse med forslag om fritidsboliger i tamreinområder gjennomføres det KU av tiltaket, etter den vanlige malen for KU. KU-ene tar ofte opp kumulative effekter og har forslag til avbøtende tiltak. Framtrer som enkeltstående case. Hagen m.fl. (2007) forsøker imidlertid å kartlegge og analysere det bredere bildet for reindriften i området Selbu, Tydal, Røros og Holtålen kommuner. Det inkluderer bygging av fritidsboliger og et dialogseminar. Dette kan være aktuelt der fritidsboliger i Innlandet berører tamreinområdene. Det vil si områdene omkring nordlige og østlige deler av Jotunheimen og nordøst i Innlandet.

Mer om konsekvensutredninger i forhold til planlegging og kommuneplanens arealdel kan leses her (PDF)

Referansene fra denne siden finner du her