SIDEN ER ET FØRSTE UTKAST

Denne siden handler om ønskede opplevelser ved det å ha fritidsbolig, herunder hva eiere av fritidsboliger ønsker av opplevelser i landskapet og forhold til biologisk mangfold i området.

Jørgensen (2011) trekker i boka Norske hytter i endring trådene tilbake til Fjellbygd og Feriefjell fra 1965, og at den skulle bidra til en bedre planlegging av hyttene, bl.a,. med sine modellområder. Ferdsel utfra hytter ble også ett element som bidro til økt ferdsel i Rondane og problemer for villreinen. Dette var noe av bakgrunnen for iniativet til opprettelsen av Rondane nasjonalpark i 1956, men ved vedtaket om opprettelsen av nasjonalparken i 1962 var ønsket om økt friluftsliv en viktig begrunnelse for vedtaket).

Problematikken omkring miljø, eller “sustainability” i forhold til fritidshus har endret seg over tid. Det skyldes dels de faktiske forhold knyttet til fritidsboliger og dels generelle endringer innen fokuset på miljø. Ett tema, som vokste fram utover på 1980-tallet var at ferdsel med utgangspunkt i fritidsboliger bidro sterkt til forstyrrelse av villreinen. Dette var en viktig del av bakgrunnen for de første forsøkene med regionale (fylkesdel)planer for fjellområder med villrein. Oppstarten var i Rondane, hvordan første planen ble vedtatt i 1991, men tilnærmingen ble relativt raskt tatt i bruk på Dovrefjell og i østre del av Hardangervidda. Dette ble i arbeide med Villrein og Samfunn Andersen og Hustad (2004) satt i større sammenheng mht bruk av fjellområdene med villrein og løftet til et nasjonalt politisk nivå. Problematikken i forhold til vernet natur, og villreinen er berørt i en rekke senere arbeider, f.eks. Kaltenborn, Andersen og Nellemann (2007). De etterlyser en regional planlegging i forhold til konflikter knyttet til villrein (det var imidlertid allerede startet og var blitt et politikkområde). Riksrevisjonen (2007) påpeker i at utbygging av fritidshus reduserer store sammenhengende naturområder. Økt bygging i snaufjellet og i skoggrensa skyldes ifølge dem i 60-70 % av tilfellene fritidshus. Det er også særlig nybygging av fritidshus som øker i og nær villreinområdene. Siden 1980-tallet er likevel de fleste nye fritidsboligene bygd ut konsentrert av hensyn til tekniske anlegg og kostander, og for å redusere naturinngrepene. Dette reduserer arealforbruket til fritidsboliger betydelig sammenlignet med spredt utbygging. På den annen side medfører det at fritidsboligene blir mer eksponerte og synlige. Det er viktige natur- og landskapsverdier som må vurderes og avveies i forhold til andre verdier i forbindelse med utbygging av hytter. Stamnes (2011) reiser spørsmål om buffersoner og “strengere krav og mer helhetlig planlegging” i fjellområder.

Støa, Manum og Aune (2009) spør om fritidsboligene er i ferd med å gå fra å være “rammer om et enkelt liv nær naturene til et miljøproblem?”. De påpeker at fritidsboligene er en voksende sektor mht areal- og energibruk. Sammen med økningen i fritidstransporten har det satt hytter og fritidsboliger på dagsorden i miljødebatten. Videre er man ifølge dem blitt mer oppmerksomme på negative konsekvenser av utviklingen i hyttesektoren når det gjelder bevaring av sårbart plant- og dyreliv samt ivaretakelse av kvaliteter i landskapet og kulturmiljøer. De konkluderer at for å utvikle en bærekraftig hyttekultur så må en se mer på blant annet hyttestørrelse, mer miljøvennlig drift av hytta og generell miljøbevissthet.

Trives best i åpent landskap

Hallan (2010) undersøkte i sin masteroppgave hytteeieres syn på landskapet og preferanser. Hun fant at man vil at landskapet på hytta skal gjøre det lett å drive med de aktivitetene man vil, noe som som regel går ut på å gå skitur, fottur eller sykle, drive med alpint, eller fiske og plukke bær. Et åpent landskap, som for eksempel seterlandskapet, blir satt høyt. Også fordi det inneholder en historie og en tradisjon som mange hyttefolk liker å se tilbake til. Mange respondenter ønsker ”villmark” lett tilgjengelig, og mange vil føle seg alene med naturen, ikke helt ulikt turistene som vandret i Norges fjell på 1800- tallet. Hytta og hyttelandskapet betyr rekreasjon, avslapning, samvær med familie og venner, og ikke minst avstand til hverdagens kjas og mas. Og det betyr mer uteliv og aktivitet. Undersøkelser som de gjort i denne oppgaven kan gi et bedre bilde på hva hyttebrukerne i Norge egentlig ønsker.

Et klart flertall av de fastboende i Rye og Farstad (2011) sin spørreundersøkelse fra 2008 mente at fritidsboligene ikke ødela stedets sæpreg. Taraldsen (2013) tar i sin masteroppgave opp spørsmålet om hvordan landskaps- og naturverdier (særlig villrein) ivaretas ved hyttebygging. Casen er Hol kommune. Hun skriver at hyttebyggingen der i stor grad er grunneierstyrt, og et resultat av grunneierinitiativ og sterk politisk velvilje til hyttebygging: Landskaps- og naturhensyn ivaretas i mindre grad enn økonomi og vekst. Fylkesmannens miljøvernavdeling er ifølge henne den eneste med betydelig makt som vil ivareta landskap- og miljøhensyn. Hytteutbyggingen har hatt stor påvirkning på kommunens hverdagslandskap og landskapskarakter, og på villreinens leveområder, både direkte og indirekte. Resultatene fra hennes studie indikerer at landskaps- og naturhensyn i liten grad har vært prioritert og ivaretatt i Hol kommunes hytteplanlegging. Videre at det har vært liten sammenheng mellom kommunens egne føringer for dette og praksis. Fokuset og vektleggingen har imidlertid økt med tiden, og dagens overordnede planer for hytteutbygging er mer beskjedne enn tidligere. Landskapshensyn stiller generelt svakere enn hensynet til villrein, som i stor grad er ivaretatt gjennom regionale planer.

Grimsbo (2013) undersøkte hvordan tilreisende turister og hyttebrukere opplevde landskapet. Begge gruppene (særlig de norske) foretrakk et åpent landskap. Videre at de som følte en tilknytning til landskapet følte en viss “omsorg” for det: Hytteeierne var mest opptatt av det spesifikke området i hyttas nærhet. I sin PhD-avhandling fant Farstad (2015) at hytteeiere og fastboende i all hovedsak er interessert i det samme: De ønsker å bevare den rurale idyllen i sitt eget nærområde, samtidig som de generelt sett er åpne for videre utvikling i kommunen for øvrig. Kristensen, Vejre og Flintholm (2018) tar i publikasjonen “Fremtidens Landskaber” opp flere relevante tema i forhold til fritidsboliger. Ett av dem er “naturpleje i fællesskab i et sommerhus- og bosætningslandskab”. Det dreier seg om samarbeid for å forvalte og pleie landskapet. Det er lite forskning på dette feltet. Den bør sees i sammenheng med forskning om hvordan ressursgrunnlaget i bred forstand kan utvides i kommunene, også hyttekommuner, og litteraturen om nettverk og partnerskap.

Austerheim m.fl. (2015) er en del av rapporteringen fra DYLAN-prosjektet (omhandler bruken av fjellandskapet historisk). Dette kapittelet tar opp den nyere historien om bruken og særlig i forhold til landbruket, med casen fra Sør-Trøndelag. Hytteeiere og deres påvirkning av landskapet samt forvaltning av landskapet i forhold til kulturminner er sentralt.

Selvaag, Wold og Gundersen (2020) gjennomførte en spørreundersøkelser på Hardangervidda, som inkluderte eiere av hytter og andre brukergrupper. De fant at hytteeierne brukte vidda til typiske rekreasjonsaktiviteter som fotturer, skiturer og toppturer, men en del også til bærplukking og fiske. Alle brukergruppene var positive til forvaltningstiltak som gikk ut på å omlegge og legge ned stier. De med lokal tilhørighet (hytteeier og lokalbefolkning) var mer positive til nedleggelse av enn tilreisende. Interessen for villreinforvaltning var stor både blant hytteeiere og lokalbefolkning og begge grupper mener at de viktigste formålene for forvaltningen er å bevare levedyktige bestander og å sikre jaktbare ressurser for å opprettholde gamle høstingstradisjoner. Både hytteeiere og lokalbefolkningen er av den oppfatning at Hardangervidda vil være viktig for fremtidig næringsutvikling i bygdene rundt. Brukerne av Hardangervidda har mest tro på næringsutvikling med utgangspunkt i mat og matopplevelser, åpen seter og besøkssenter, småskala overnatting og aktiviteter som bygger på bruk av tradisjonelt landbruk, kulturlandskap, samt jakt og fiske.

Referansene brukt på denne siden finner du her