Vi arbeider forskningsmessig med flere tema som samlet belyser aspekt ved det fenomen vi i dag møter som vekst i fritidsbolig-sektoren. Våre bidrag vil gjenfinnes i publikasjoner fra allerede gjennomførte arbeider (-publikasjoner-) og / eller i pågående prosjektarbeide (-prosjekter-). Forskningsfeltet er under utvikling, og nye tema og innfallsvinkler utvikles i forskning, i politikk og forvaltning og i den samfunnsmessige debatten. Ikke minst er det etterhvert viktig å drøfte utviklingen i fritidsboligsektoren som et uttrykk for en samfunnsmessig endring, snarere enn som kun et spørsmål om antall og arealbruk. I det følgende er listet opp noen tema vi mener er viktige for å drøfte fenomenet, og som derfor er viktige for å drive forvaltning av ressurser vi bruker på denne sektoren.
Antall og lokalisering av fritidsboliger.
Omfang av og veksten i bruk, investeringer og antall fritidsboliger eller rekreasjonsboliger er et vesentlig fenomen i samtiden. Oppland, Hedmark og Buskerud utgjør landets største fritidsboligregion. Siden midten på 90-tallet finnes rimelig god informasjon om fritidsboliger, deres lokalisering og arealbruk. Derimot finnes lite informasjon om drivkreftene bak det lokaliseringsmønsteret vi finner, og dermed vet vi og lite om hvilke faktorer som hemmer eller fremmer utvikling av fritdsboliger.
Rekreasjonssamfunnet.
Veksten i fritidsboliger er et synlig tegn på en grunnleggende endringsprosess vi kan beskrive som framveksten av "rekreasjonssamfunnet". En investering i fritidsboliger er en investering i rekreasjonslivet. Fritidsboliger i Norge lokaliseres for en stor del i utmarksområder. Med den tyngden denne utviklingen etterhvert har, er det rimelig å se på det som forløper som en moderniseringsprosess i utmark. Samtidig som tradisjonelle utmarksnæringer for en stor del er i kontraksjon, er altså rekreasjonssamfunnet i rask ekspansjon i utmark.
Mobilitet og rekreasjon.
I rekreasjonssamfunnet er en friluftsorientert rekreasjon som typisk strekker seg fra noen dager til uker med en rekreasjonsbolig som base, en viktig plattform for stadig flere. Vi tillegger åpenbart denne type mobilitetsintensiv rekreasjon en økende betydning som attråverdig, som det gode liv for en selv og familien. Dette er en utvikling som ikke kan beskrives som bestående av bare en og en entydig trend. Det er viktig både å forstå status og endringer, noe vi søker å belyse nærmere i vår forskning.
Tilgang og bruk.
Rekreasjonsboligen som base er blitt viktigere for flere av oss. Hver 4. person har i dag tilgang til hytte eller fritidsbolig. Samtidig har det også skjedd et markant brudd med det "enkle" hyttelivet" - et hytteliv som omfangsmessig aldri har berørt mange, men som symbolmessig har opptatt mange. Det moderne hyttelivet angår flere og er mer intenst i bruk. Hytta er i mange sammenhenger blitt et "annet hjem" - og det både hva angår komfort og teknisk nivå, og hva angår bruksfrekvens som er markert høyere for moderne fritidsboliger enn for den enkle hytta. I enkelte områder representerer feltutviklingen en "tilbake-til-utmarka"-bevegelse som på mange måter kan sies å være en side av urbaniseringen: Det dannes et rekreativt pendlingsmønster fra byområder til hytteområder, et mønster som med letthet kan oppleves gjennom store deler av året inn og ut av storbyene våre.
Kapital og fritidsboliger
Samtidig er hytta beveget seg fra å være et slags selvbyggeprosjekt med en liten økonomi, til å bli en integrert del av husholdningenes økonomi og investerings-"program". I bank- og finansnæringen har fritidsboliger - både hytter og leiligheter - også blitt normalisert som objekt i eiendomsmarkedet. De store investeringene i denne sektoren skaper en "rekreasjonsøkonomi" som påkaller interesse.
Feltutbygging
Moderne utbygging av fritidsboliger er gjerne feltmessig og i områder utenfor etablerte og tradisjonelle by-, bygde- og tettstedssentra. Dette skaper flere steder rekreasjons-"byer" eller "landsbyer" i utmarka med en tyngde som påvirker utviklingen i de nærliggende tradisjonelle bygde og bysentra.
Tjenester, varer og lokale økonomiske virkninger
Feltene kan vokse på seg et betydelig behov for tjenester og varehandel. Disse nye ”utmarksbyene" byr på muligheter, problemer og utfordringer. Tilliggende sentra må forholde seg både til de muligheter "utmarksbyene" gir for produksjon for rekreasjon (kulturtilbud, handel, aktiviteter, vedlikehold osv).
Kommunaløkonomiske virkninger
Foruten den betydning fritidsboliger og deres brukere spiller i lokaløkonomien er det for berørte kommuner av interesse å forstå og håndtere den effekten slik samfunnsutvikling har på kommunaløkonomien og på den kommunale tjenesteproduksjonen. Det er i dag lite systematisk kunnskap om kommunaløkonomiske virkninger av framveksten av en betydelig fritidsboligsektor i en kommune, samtidig som vi ser at berørte kommuner ved flere anledninger tar opp tema til debatt. De forhold som i den sammenheng gjerne "luftes" er at rettighetslovgivningen pålegger kommunene å yte en rekke tjenester innen helse, omsorg, skole, brann m.v. uavhengig av mottakers faste bosted, samtidig som de fiskale ordningen gjør at disse tjenstene gjennomgående finansieres med utgangspunkt i registerte innbyggere i kommunen.