Måldokumentet for virksomheten er et revidert programnotat av 27. november 1992 fra en arbeidsgruppe nedsatt av Nasjonal komité for miljøvernforskning. I Strategisk plan for norsk miljøvernforskning ble feltet presentert som et prioritert område. Grunnlaget for programmet har senere gjennomgått videre tolkning og presisering, hvor kulturminner og kulturmiljø er inkludert. Dette er formelt nedfelt i programstyrets notat av 8. mai 1996: "Miljøbetinget livskvalitet. Status og persektiver for programmet".  

Programmet representerer en nyskapning i norsk sammenheng ved at det muliggjør samfunns-og atferdsvitenskapelig forskning om miljøvern og miljøbetinget livskvalitet.  

I 1997 har 22 forskningsprosjekter mottatt støtte av programmet. Av disse er tre postdoktorstipendiater og ni doktorgradstipendiater.  

Nyheter  

I trykk (vil om kort tid kunne bestilles fra Norges Forskningsråd): 
Einar Strumse (red.): Forskning om miljøbetinget livskvalitet: Faglig mangfold - nyttig kunnskap. Rapport fra det tredje og fjerde programseminaret om Miljøbetinget livskvalitet Tyrifjord hotell, Vikersund 20.-21. november 1996, Scandic Hotel Asker 18.-19.november 1997 

Innhold (artikler basert på presentasjoner ved de to programseminarene): 
* Karin Laumann: Stressreduserende effekter av naturinnslag i bymiljøer 
* Ståle Navrud: Miljøkostnader - metodiske utfordringer og bruk i beslutningsprosessen 
*Arne Bugge Amundsen, Knut Aukrust og Olaf Aagedal: "Døden sitt sted". En dramatisk arena 
*Hanne Riese og Marit Vorkinn: Hvilken betydning har sosial identitet og stedstilhørighet for lokalt engasjement i miljøsaker? 
*Ingeborg Eikenæs: Friluftslivsprojektet 1996, Modum Bads Nervesanatorium: "Bruk av friluftsliv som en systematisk del av behandlingen til  en gruppe pasienter med unnvikende personlighetsforstyrrelse ved Modum Bads Nervesanatorium  - et pilotprosjekt" 
*Olav Christensen: Vinterfriluftsliv i endring 
* Ketil Skogen: Problematferd i villmarka: Sammenhenger mellom friluftsliv og problem- 
atferd blant ungdom 
*Heidi Richardson: Sivilulydighet i miljøbevegelsens barndom 
*Soilikki Vettenranta: Chernobyl News in the Retrospective Light of Heidegger's Existentials 
*Wibecke Brun: Hvordan kan miljøatferd forklares? En studie av tidsperspektiv og miljørelaterte holdninger som prediktorer for miljøatferd 
*Einar Strumse: Environmental concern and the prediction of  environmentally responsible behaviour 
*Guro Berge: Livsstil, miljøbevissthet og transportmiddelvalg 
* Nicholas J. Smith-Sebasto: Environmental Education as a Strategy in Promoting Environmentally Responsible Behavior 
* Nina Witoszek og Inger-Lise Saglie: "Gratefully oppressed": Liv og død i tettsteds-Norge 
* Joar Vittersø: Livskvalitet -mer enn bare lykke 
*Einar Strumse: Liv og lære i miljøspørsmål: Hva kjennetegner det miljøvennlige hverdagsmenneske? 
*Nina Witoszek: Er Naturen nok? Utenlandske perspektiver på det norske idealet av "det gode livet" 
*Hanne Riese: "Grønne familier". Et bredere handlingsrom for miljøengasjement? 
* Guro Berge: Bilkollektivet i Oslo 
* Anne-Karine Halvorsen Thorén: Arealnormer - virkemiddel for livskvalitet? 

Varighet  
Programvirksomheten gjennomføres over 5 år fra 1994 til 1998 etter forprosjektering i 1993.  

Budsjett  
I programstyrets reviderte budsjettforslag er det budsjettert med en total støtte til forskningsvirksomheten på 18 mill. kroner. Budsjettet for 1998 er på ca 5 mill. kroner.  

Tematiske områder  
1. Mennesket i naturen. Dette omfatter forskning om hvordan mennesket oppfatter, identifiserer seg    med og bruker naturmiljøet.  
2. Naturmiljø og livskvalitet. Dette angår undersøkelser av mulig samvariasjon mellom naturmiljøet og målbare sider ved livskvalitet og helse.  
3. Mestring av miljøtrusler. Her menes i hvilken grad mediadekning av miljøkatastrofer påvirker befolkningens livskvalitet og oppfatning av miljørisiko.  
4. Naturbevissthet, miljøatferd og vern. Dette omfatter blant annet studier av sammenhenger mellom disse tre forhold, og hvilke betingelser som fører til en atferd som verner miljøet.  
5. Virkemidler for miljøvern. Her er det ønskelig å studere effekten av ulike virkemidler og tiltak i forhold til miljøvern.  

Programstyret har i ettertid presisert at også kulturmiljø og kulturminner skal inkluderes som forskningsfelt. Dette betyr at under punkt 1 tas også menneskers forhold til det historiske landskapet. Punkt 2 dekker natur- og kulturmiljøets virkning på livskvalitet. I punkt 4 inkluderes "vern".  

Utover dette har det blitt tatt initiativ for å få satt i gang forskning på flere områder: "Storbyungdoms forhold til miljøspørsmål, natur og friluftsliv" og "Virkemidler for miljøvern og livskvalitet", "Miljøtilknyttede infrastrukturendringers virkning på barn og unges helse og livskvalitet", og "Hva landbrukets kulturlandskap betyr for brukernes trivsel, helse og livskvalitet". Innsatsen på de tre første av disse områdene har resultert i at til sammen fem prosjekter har fått søtte eller tilsagn om støtte. På det fjerde temaet er det foreløpig ikke klart hvorvidt finansiering vil bli oppnådd.