Halvparten av de som tar ferie i påska, drar på hytta. Er du en av dem som pakker bilen og reiser til din fritidsbolig i en annen kommune? Da spiller du en rolle i datagrunnlaget for kommunereform
en.
I rapporten Funksjonelle samfunnsområder- innspill til kommunereformarbeidet i Oppland, som kom forrige uke, har forskerne sett på tall for kommunene i Midt- og Sør-Gudbrandsdalen og Valdres. De har blant annet regnet om fritidsbeboerne til hvor mange de skulle utgjort som fastboende befolkning.
Omregnet til «helårsinnbyggere», tilsvarer utenbygds fritidsbeboere for eksempel i Etnedal omtrent en befolkningsøkning på 300 innbyggere, dvs. en tredjedel av den registrerte befolkningen.
Befolkningstall er ofte en sentral variabel i forbindelse med diskusjonene om endringer i kommuneinndeling, men mange kommuner har en stor andel statistisk usynlige innbyggere. Analyse av data om fritidsboliger er derfor tatt med i utredningen som Østlandsforskning gjorde for
Fylkesmannen i Oppland, fordi slike deltidsinnbyggere utgjør et stabilt tillegg til heltidsbefolkingen.
Cirka 10% av alle norske kommuner har flere fritidsboliger enn helårsboliger, til sammen i disse kommunene er det hele 45 000 FLERE fritidsboliger enn helårsboliger. I Valdres er fritidsboligoverskuddet ca 8 000, opplyser forsker Birgitta Ericsson.
For økonomien lokalt er det likevel ikke antall fritidsboliger, men brukerne av alle disse, som betyr noe. For å øke omsetningen og gjøre en forskjell er det avgjørende at brukerne – og deres penger- kommer utenfra, fra en annen kommune. I Valdres ligger andelen utenbygdseide hytter på rundt 90 prosent, mens i Lillehammer er to tredjedeler av dagens hytter eid av personer med bostedsadresse utenfor kommune.