Østlandsforskning har ledet evalueringen av Regionale planer for bruk og vern av villreinfjellene. Det er gjennomført casestudier av planene på Hardangervidda, Ottadalen og i Forollhogna når det gjelder planprosesser samt ivaretakelse av villreinens arealbehov og samfunnsutvikling. Dette er temaer som tradisjonelt skaper fastlåste interessekonflikter og stor støy.
-Studiene fra de tre områdene tyder på at det har vært gode muligheter til å delta i planprosessene og at villreinens arealbehov er godt ivaretatt i planene, konkluderer forsker Hans Olav Bråtå.
Miljøverndepartementets planavdeling (nå i Kommunal- og moderniseringsdepartementet) ba i 2007 aktuelle fylkeskommuner om å utarbeide fylkesdelplaner (senere kalt regionale planer) for de fjellområdene som hadde de største villreinstammene. Hovedmålet var å sikre villreinens arealbehov på lang sikt, men også at planene skulle gi muligheter for næringsutvikling. Bakgrunnen for initiativet er at regionale planer skal gi grunnlag for en samordnet forvaltning av villrein og annen aktivitet i fjellområder som også er viktige for villrein. Dette har ført til at det nå er ferdig utarbeidet regionale planer for de fleste av disse fjellområdene.
Østlandsforskning fikk i samarbeid med professor emeritus Eigil Reimers ved Universitet i Oslo oppdraget med å evaluere gjennomføringen av planarbeidet. I tillegg til casestudier baserer evalueringen seg på dokumenter, herunder om alle planprogrammene, og intervjuer med nasjonale aktører. Studiene viser at de berørte kommunene gjennomgående er avhengige av naturressurser i utmarksområdene, og at de har en svakere utvikling enn landet for øvrig med hensyn til befolkning og arbeidsplasser.
I planarbeidene har det vært skissert at dette skulle være «mulighetenes plan», hvilket var bestemmende for at en del lokale aktører involverte seg. Mulighetene for annen bruk av fjellområdene og randområdene til næringsutvikling har, i følge mange involvertes mening, ikke blitt gitt den plass som «mulighetenes plan» indikerte.