bg3

ENRI will lead European mini-company project

What impact do mini-companies have on students, schools and society as a whole? How to increase the amount of students who participate in mini-companies? What kind of hindrances and drivers can we identify?

Eastern Norway Research Institute (ENRI) will the next three years be leading the research part of the project ‘Innovation Cluster for Entrepreneurship Education'. In this education policy experiment, 20 secondary schools in Belgium, Estonia, Finland, Italy and Latvia will participate in a 27-month field trial using mini-companies. Mini-companies, also called pupil enterprises, are cited as highly effective practical entrepreneurial experiences for school.entrepreneur education

The project is assigned by the European Commission through the Erasmus+ program. The main partner in the consortium is Junior Achievement – Young Enterprise Europe (JA-YE) and they are responsible for the practical implementation. About 270,000 students participate annually in the Company Programme. 14 partner organizations cooperate in the project, and ENRI will collaborate with Strossmayer University in Croatia and the Foundation for Entrepreneurship-Young Enterprise in Denmark on the research bit.

Les mer …

Hvor føler barna seg hjemme?

Innholdet av tiden som skilsmissebarn bruker med fregn barnar eller mor er viktigere enn hvor mye de er hos hvem. Og barnas perspektiv på hva som er hjem kan være annerledes enn foreldrenes. Det skriver sosiolog Tonje Lauritzen i dag i en kronikk i Gudbrandsdølen Dagningen (GD).

Lauritzen har intervjuet barn mellom 8 og 14 år som har to foreldrehjem. Her kom det fram at innholdet av tiden henger sammen med hvem de er sammen med, hvor de er og hva de gjør. Lauritzen publiserte funnene tidligere i sin doktorgradavhandling.

Svensker har ikke råd til fravær, nordmenn liker jobben

Mens mange syke svensker går på jobb av økonomiske grunner, så viser nordmenn til arbeidsglede og helsefordeler. Dette konkluderer forfatterne av en ny artikkel i International Journal of Social Welfare.

I artikkelen diskuterer Vegard Johansen fra Østlandsforskning, Staffan Marklund fra Karolinska Institutet (førsteforfatter), Gunnar Aronsson fra Stockholms Universitet, og Liv Solheim fra Høgskolen i Lillehammer grunnene til at norske og svenske ansatte går på jobb selv om det er syke. Tidligere studier viser at dette såkalte sykenærvær på sikt øker sjansen for dårlig helse og langtids sykefravær.sykefravær free

I artikkelen brukes funn fra en spørreundersøkelse blant 3300 langtidssykemeldte nordmenn og svensker. 80 prosent av nordmenn og 67 prosent av svensker rapporterer at de i året før sykemeldingen hadde gått på jobb, selv om de egentlig skulle ha meldt seg syke. Til sammenligning: i en annen studie rapporterer kun halvparten av 2500 norske og svenske sysselsatte, altså ansatte som er på jobb for tiden, at de tidligere har praktisert sykenærvær.

Svenskene har oftere økonomiske grunner for å jobbe likevel: 35 prosent av svenskene oppgir at de ikke hadde råd til å sykmelde seg. For nordmenn gjelder dette kun 15 prosent. Dette kan ha med sykefraværsordningene å gjøre, og at man i Norge får full kompensasjon for tapt arbeidsinntekt fra første dag, mens man i Sverige får 80 prosent kompensasjon fra den andre dagen. Nordmenn har derimot positive grunner for sykenærvær, slik som at man er glad i arbeidet (53 prosent i Norge mot 34 prosent i Sverige), og at det å gå på arbeid virker positivt på helsa (31 prosent i Norge mot 9 prosent i Sverige). I begge land er en viktig grunn at man ikke ønsker å belaste arbeidskollegene (54 prosent i Norge og 41 prosent i Sverige).

Artikkelen er basert på data fra prosjektet "Social factors contributing to sickness abscense" (SOFAC). SOFAC er støttet av Norges Forskningsråds sykefraværsprogram, og samarbeidspartnere er Østlandsforskning, Høgskolen i Lillehammer og Stockholms Universitet.

Forsker på oppdrag av Norges Bank

«Norges Bank regionale nettverk har utviklet seg til å bli en av våre viktigste informasjonskilder for å forstå utviklingen i norsk økonomi», mener sentralbanksjefen Øystein Olsen. Forskere fra Østlandsforskning er snart i gang igjen med å hente inn informasjon, og deres data er viktig innspill til Norges pengepolitikk og beslutninger rundt styringsrenten.olsen 2010 4

Norges Bank regionale nettverk er delt inn i sju regioner, og Østlandsforskning er ansvarlig for å samle inn data for region Innlandet. «I år blir det fem intervjurunder og vi spør i total nesten 200 store og små bedrifter om blant annet deres aktivitetsnivå, sysselsetning, innvesteringer, kostnader og forventninger», forteller samfunnsøkonom Katrine Gløtvold-Solbu. Informantene er geografisk spredt fra Sjåk i nord til Eidskog i sør.

Sentralbanksjefen ser på intervjurundene i det regionale nettverket som en økonomisk radar som fanger omslag tidlig. Han sier at det er en utfordring at offisiell statistikk kommer inn litt seint, og dermed ikke har fanget opp den siste tidens utvikling. «Informasjon fra det regionale nettverket kommer raskere og gir oss innsikt i næringslivets vurdering av fremtidsutsiktene. Denne informasjon har vist seg å være treffsikker. Dette gir oss muligheten til å dosere og tidfeste renteendringene bedre enn det vi hadde vært i stand til om vi hadde låst oss inne i hvelvet og bare lest offisiell statistikk med langt tidsetterslep», forklarer han.              Bilde: Nancy Bundt, Norges Bank

Les mer …

Side 1 av 30